I utgangspunktet vil uberettiget tilbakehold av betaling reguleres av reglene om forsinkelsesrente. Vi har registrert at det i flere tvistesaker fremmes erstatningskrav fra entreprenører mot forbrukere som har påberopt seg mangler og utøvet tilbakehold i betaling.
Forsinkelsesrenter ved uberettiget tilbakehold av betaling
Som et utgangspunkt er sanksjonsvirkningen ved uberettiget tilbakehold av betaling at skylderen blir ansvarlig for å betale forsinkelsesrente. Forsinkelsesrente løper enten fra avtalt betalingstidspunkt, eller 30 dager fra påkrav. Av forsinkelsesrenteloven, og praksis, følger også at det er en begrenset mulighet for å kreve erstatning for markedsrente der denne overstiger gjeldende forsinkelsesrente. I dagens rentemarked fremstår dette som en lite praktisk problemstilling.
Andre lovreguleringer knyttet til ansvar ved uberettiget tilbakehold av betaling
Utover forsinkelsesrente ved uberettiget tilbakehold av betaling er det særskilt regulert erstatningsansvar f.eks. i saker etter avhendingsloven og bustadoppføringsloven. Dersom det må gjennomføres dekningssalg mv. som følge av uberettiget tilbakehold og etterfølgende heving kan en forbruker ende opp ansvarlig for betydelige erstatningskrav. Omfanget av dette ansvaret kan i praksis bli ganske betydelig.
Finnes det andre grunnlag for erstatningsansvar ved uberettiget tilbakehold av betaling?
Ved mislighold av betalingsforpliktelser vil i utgangspunktet de samme regler som for mislighold av realforpliktelser i en avtale være gjeldende. Altså vil et tilbakehold av betaling kunne gi grunnlag for et erstatningsansvar der det foreligger et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og en adekvat årsakssammenheng.
Det skal en del til før det foreligger et erstatningsansvar utover forsinkelsesrente ved uberettiget tilbakehold av betaling. I teorien heter det blant annet det bare unntaksvis kan være grunnlag for erstatning utover den kompensasjonen som ligger i forsinkelsesrentene.
I situasjoner hvor det fremmes klart uholdbare grunnlag for tilbakehold av betaling fremstår det som mulig at det vil kunne oppstå et slikt erstatningsansvar. Derimot er det i saker hvor en debitor/forbruker får medhold i deler av fremmede mangelsinnsigelser ganske usikkert om det kan foreligge noe erstatningsansvar utover eventuelle forsinkelsesrenter.
I teorien er det uttalt at pengemangel og rettsvillfarelse ved uberettiget tilbakehold av betaling kan gi grunnlag for et objektivt ansvar. Spørsmålet blir om tilbakehold av betaling i forbindelse med omstridte mangler kan gi grunnlag for et slikt objektivt ansvar. Vi ser at dette har vært anført av entprenører, men er ikke gitt et klart svar i rettspraksis.
Våre erfaringer
Vi observerer at flere entreprenører møter tilbakehold i betaling med erstatningskrav utover forsinkelsesrenter på det avtalte vederlag. Det er derfor viktig at kreditorer for betalingskrav, det være seg profesjonelle eller forbrukere, er bevisst risikoen som ligger i å utøve et tilbakehold i sin betaling.
Det er også slik at entreprenører, i de saker vi har observert, ikke har vunnet frem med sine krav av ulike grunner. Særlig må entreprenører være bevisst at det er vanskelig å nå frem med krav om erstatning for tid gått med i dialog/tvist av om et forhold utgjør en mangel eller ikke. Det er også lite sannsynlig at en entreprenør vil vinne frem med krav om erstatning for egne kostnader til saksforberedelsen utover det som følger av tvisteloven.
Det ligger for begge sider betydelig risiko i slike tvister, og ikke minst risikoen for saksomkostningskrav. Vi anbefaler derfor profesjonell bistand til å vurdere sin egen rettslige situasjon før det ender i tvist.
Et interessant rettspolitisk spørsmål er om slik relativt aggressiv fremferd fra entreprenører undergraver den tilbakeholdsretten som er gitt f.eks. forbrukere i ulik lovgivning.