Prisopplysninger uten forbehold er lik bindende prisoverslag?

29. april 2016

Høyesterett avsa den 12. april 2016 dom om grensen mellom bindende prisoverslag og ikke bindende prisopplysninger. Dommen er av interesse for alle entreprenører og forbrukere. Vi har sett nærmere på Høyesteretts vurdering.

Sakens bakgrunn – prisopplysning eller bindende prisoverslag?

Saken gjaldt spørsmålet om en elektroentreprenør i forbindelse med fullstendig ombygging av en større bolig hadde gitt et bindende prisoverslag, eller om de ulike «budsjett», «prisoverslag» og «kostnadsoverslag» som entreprenøren hadde presentert for forbrukeren skulle anses som ikke bindende prisopplysninger. Samlet fakturert beløp var rundt kr 19,5 millioner, mens prisforslaget som Høyesterett vurderte var på rundt kr 9,9 millioner.

Bustadoppføringslova § 41 første ledd sier at forbrukeren skal betale det vederlaget som er avtalt. Bestemmelsens tredje ledd viser til at: «Dersom entreprenøren har gjeve eit prisoverslag, skal vederlaget ikkje overstige den oppgjevne summen vesentleg, og høgst med 15 prosent». Etter fjerde ledd er det entreprenøren som har bevisbyrden for at opplysninger om pris ikke skal anses som et bindende prisoverslag, men som en ikke bindende prisopplysning.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett tok utgangspunkt i at bustadoppføringslova skal sikre forbrukervernet, og bestemmelsene om prisoverslag skal bidra til at forbrukeren får en realistisk pekepinn om hvor mye han må regne med å betale for et visst arbeid.

Når det gjelder de forhold som Høyesterett la til grunn for sin vurdering, finner vi grunn til å fremheve:

  • Det var ikke inngått en skriftlig avtale om utførelse av elektroarbeidene.
  • Avtalen baserte seg dermed på tilbudsforespørsel, tilbud og aksept av tilbud.
  • Enighet mellom partene om at arbeidet skulle utføres som regningsarbeid.
  • Opplyst at prisoverslaget skulle danne beslutningsgrunnlag for byggherren.
  • Prisoverslaget fra entreprenøren tok utgangspunkt i 10 konkrete hovedposter.
  • Det ble gitt flere revisjoner av prisoverslaget, der de første versjonene inneholdt enkle uspesifiserte hovedposter, mens de siste var detaljerte og spesifiserte med hensyn til innholdet i hovedpostene.
  • Prisoverslaget knyttet seg kun til de prissatte postene. Eventuelle tilleggs- og endringsarbeider ville dermed ikke være omfattet av prisoverslaget.
  • Entreprenøren har mulighet til å ta forbehold om man ikke skulle anse et prisoverslag som bindende.

Tingretten kom til at det var avgitt et bindende prisoverslag, men tilkjente fullt oppgjør ved å akseptere det overskytende som endrings- og tilleggsarbeider. Lagmannsretten kom derimot til at det ikke var avgitt et bindende prisoverslag, og tilkjente fullt oppgjør ut fra regningsprinsippet.

Høyesterett kom – i motsetning til lagmannsretten – til at elektroentreprenøren ved å oversende et skriftlig budsjett omtalt som et «nytt prisforslag med endringer» uten å ta forbehold, hadde gitt forbrukeren et bindende prisoverslag, og lagmannsrettens dom ble derfor opphevet.

Med henvisning til forarbeidene til loven, uttalte Høyesterett i sin vurdering at prisopplysninger som blir gitt til forbrukeren, og som ikke kan anses som opplysninger om fast pris, som en klar hovedregel skal anses som et bindene prisoverslag. På bakgrunn av dette ble det påpekt at det ville kreve sterke bevis for å anse en prisopplysning i en kontraktssituasjon som en ikke bindende prisopplysning, ettersom dette dermed ville ha et klart unntakspreg.

Vår vurdering

Saken har sitt utspring i en forbrukerentreprise, og på dette rettsområdet står forbrukervernet sentralt.

Selv om det i saken her ikke var inngått en skriftlig avtale, og de første prisopplysningene var lite spesifiserte med hensyn til detaljerte postbeskrivelser, så ble de prissatte postbeskrivelsene etter hvert ganske detaljert beskrevet i korrespondansen mellom elektroentreprenøren og representant for byggherren. Det var dermed naturlig å legge til grunn at prisopplysningene skulle være realistiske og forpliktende. Dette gjør seg også særlig gjeldende når det ble opplyst til elektroentreprenøren at prisoverslaget skulle danne beslutningsgrunnlag for byggherren.

Vi finner det derfor ikke overraskende at Høyesterett kom til at forbrukerhensynet måtte bli det utslagsgivende i saken. Dommen er dermed med på å styrke forbrukervernet og forutberegneligheten for forbrukere som bestiller tjenester fra entreprenører.

For entreprenørene viser den at dersom man ikke kan gi et realistisk overslag, bør man avstå fra å gi opplysninger om prisen. Hvis man som entreprenør likevel velger å gi opplysninger om prisen, bør man skriftlig gjøre det helt klart at overslaget er «ekstra usikkert» eller ta lignende klare forbehold, hvis man ikke kan stå inne for prisopplysningen som et bindende prisoverslag.

Advokatfirmaet Harris har flere advokater som til enhver tid yter juridisk bistand til entreprenører og byggherrer i større og mindre byggeprosjekter. Vi bistår offentlige og private aktører, både innenfor næringsentreprise og forbrukerentreprise (bustadoppføringsloven). Ta gjerne kontakt med entreprisegruppen vår ved spørsmål eller behov for juridisk bistand i slike saker.