Hvem er registreringspliktige?
Etter lov om reelle rettighetshavere er juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet eller er registrert i riket registreringspliktige. Loven gjelder også for forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som driver virksomhet i riket.
De vanligste virksomhetene som er registreringspliktige i tråd med ovennevnte definisjon er:
- Aksjeselskap
- Ansvarlig selskap
- Samvirkeforetak
- Kommandittselskaper
- Norskregistrert utenlandsk foretak
- Borettslag
- Stiftelser som er næringsdrivende
- Utenlandske truster
- Foreninger som er næringsdrivende
- Foreninger som har regnskapsplikt
Børsnoterte foretak er unntatt fra pliktene til å innhente og registrere informasjon om sine reelle rettighetshavere. Dette gjelder foretak som er notert på regulert marked i Norge, EØS og enkelte andre stater.
Et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) vil være unntatt fra plikten til å registrere opplysninger om sine reelle rettighetshavere dersom opplysningene er registrert i en annen EØS-stat. I så fall skal det innhentes, lagres og registres informasjon om hvilket register opplysningene er registrert i.
Hva er en reell rettighetshaver?
Med reelle rettighetshavere menes fysiske personer som gjennom sin eierandel eller stemmeandel i virksomheten kontrollerer virksomheten. Kravene til innhenting, oppbevaring og registrering av opplysninger om reelle rettighetshavere gjelder kun opplysninger om fysiske personer som oppfyller ett eller flere av de følgende kriteriene:
- Direkte eller indirekte eier mer enn 25 prosent av eierandelene i den registreringspliktige.
- Direkte eller indirekte kan stemme for mer enn 25 prosent av stemmerettighetene i den registreringspliktige, i tilfeller der fordelingen av stemmerettigheter avviker fra eierandelene.
- Direkte eller indirekte kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av den juridiske personens eller sammenslutningens styremedlemmer eller tilsvarende.
- På annen måte enn angitt i punkt 1 – 2 utøver kontroll over den registreringspliktige.
Ved identifisering av reelle rettighetshavere i hvitvaskingsloven skal nære familiemedlemmer konsolideres ved vurderingen av terskelen på 25 prosent. Tilsvarende gjelder ikke i regelverket om register over reelle rettighetshavere.
For stiftelser, utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer, gjelder egne regler om hvem som skal anses og registreres som reelle rettighetshavere.
Hvilke plikter har registreringspliktige?
Registreringspliktige skal etter loven ha oversikt over hvilke fysiske personer som er reelle rettighetshavere i sin virksomhet.
- Identifisering av reelle rettighetshavere
- Innhente opplysninger om de reelle rettighetshaverne, herunder
- Navn
- Fødsels- eller D-nummer
- Bostedsland
- Statsborgerskap
- Innhente og oppbevare opplysninger om grunnlaget for at de fysiske personene er reelle rettighetshavere
- Innhente og oppbevare informasjon om hvor mange prosent eierandeler og stemmerettigheter reelle rettighetshavere har
- Registrere de innhentede opplysningene om, og grunnlaget for identifiseringen av, reelle rettighetshavere i registeret
Punkt 1 – 4 ovenfor trådte i kraft fra 1. november 2021. Punkt 5 vil tre i kraft på et senere tidspunkt når teknisk løsning for registrering i Brønnøysundregisteret er på plass.
Hvordan skal man identifisere de reelle rettighetshaverne?
Forskriften beskriver hvordan man skal identifisere de aktuelle fysiske personene ved å innhente opplysninger fra blant annet:
- Stiftelsesdokumenter
- Vedtekter
- Aksjeeierbok
- Eventuelle avtaler som regulerer utøvelsen av eierrettigheter og stemmerettigheter
- Tilsvarende opplysninger fra eventuelle mellomliggende enheter
Sanksjoner
Registreringspliktige kan bli ilagt tvangsmulkt dersom de ikke overholder kravene til registrering av reelle rettighetshavere. Sanksjonsreglene er knyttet til selve registeringen, og vil derfor ikke tre i kraft før bestemmelsene om registreringen trer i kraft.
Harris Advokatfirma kan bistå med rådgivning og etterlevelse knyttet til regelverket.