Lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter med tilhørende forskrift trådte i kraft fredag 27. mars 2020, etter at ordningen ble godkjent av ESA dagen før. Regelverket legger til rette for at staten skal garantere for 90 % av lån som oppfyller vilkårene.
Vår vurdering av ordningen
Garantiordningen bør legge til rette for at bedrifter som hadde sunn økonomi før pandemien rammet økonomien, raskt kan få hjelp fra bankforbindelsen sin dersom pandemien rammer bedriftens likviditet. Det er bankene selv som skal administrere ordningen, herunder vurdere om vilkårene er oppfylt.
Det er også naturlig at bankenes vilkår knyttet til lån som kommer inn ordningen ikke avviker vesentlig fra det en kunne forventet i en normalsituasjon, ettersom bankenes risiko reduseres vesentlig.
En må derfor kunne håpe at ordningen, sammen med kompensasjonsordningen for bedrifter som rammes hardt av smitteverntiltakene, vil kunne avhjelpe situasjonen for bedrifter som er rammet av pandemien.
Hvem som omfattes av ordningen
Garanti kan gis på lån til
- små og mellomstore bedrifter som driver virksomhet i Norge,
- som under normale forhold ville vært lønnsomme,
- som har akutt likviditetsmangel på grunn av pandemien, og
- som ikke var i økonomiske vanskeligheter ved årsskiftet.
Små og mellomstore bedrifter
I forskriften har en benyttet EU / EØS sin definisjon av SMB, og ordningen omfatter alle virksomheter som kan eller skal registreres i Foretaksregisteret, og som
- har færre enn 250 årsverk,
- har en årsomsetning som ikke overstiger MNOK 492, eller
- har balanse som ikke overstiger MNOK 423.
Målingen av årsverk og finansielle beløp skal skje på konsolidert nivå, hvilket betyr at en må se hen andre bedrifter søkeren er knyttet til gjennom eierskap eller felles eiere.
Kravet om at virksomheten må ha rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret har til hensikt å begrense ordningen, men slik at den oppfyller sitt formål om å sikre norske arbeidsplasser. Ordningen omfatter dermed norske bedrifter og andre registreringspliktige foretak, samt utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet her i landet eller på norsk kontinentalsokkel, jf. foretaksregisterloven §§ 2-1 og 2-2.
Lønnsomhetskrav
Kravet til bedriftens lønnsomhet er ikke strengt. Etter forskriften er vilkåret oppfylt dersom et finansforetak innvilger lån til bedriften.
Likviditetsmangel på grunn av pandemien
Vilkåret i om akutt likviditetsmangel er oppfylt når finansforetaket som innvilger lånet har vurdert det som sannsynlig at:
- bedriften ellers ikke hadde hatt tilgang til lån fra finansforetak til dekning av utgifter og investeringer som er nødvendige for å sikre videre drift i lånets løpetid, og
- hovedårsaken til likviditetsmangelen er direkte eller indirekte virkninger av Covid-19-utbruddet
Det må forventes at banken stiller krav om at bedriften bistår med å sannsynliggjøre at pandemien er hovedårsaken til likviditetsmangelen. Bedrifter som skal søke om lån, og som håper å komme inn under ordningen, bør derfor være forberedt på å legge frem dokumentasjon som underbygger dette. Dette kan for eksempel være tall som viser omsetningsavvik i forhold til samme periode i tidligere år, eller regnskapsmateriale som viser positive driftsresultater i noe tid forut for pandemien.
Økonomisk frisk ved årsskiftet
Bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter ved årsskiftet skal utelukkes fra ordningen. Bakgrunnen for dette er at det etter reglene om statsstøtte ikke kan gis hjelp til kriserammede foretak. Virksomheter som vil være utelukket fra ordningen er:
- virksomheter som har eksistert i mindre enn tre år hvor mer enn halve aksjekapitalen eller tilsvarende er tapt
- virksomheten er konkurs eller oppfyller vilkårene for å bli begjært konkurs, eller
- virksomheten har mottatt krisestøtte eller omstruktureringsstøtte omfattet av ESAs retningslinjer.
Hva som kan lånes under ordningen
Den foreslåtte ordningen gjelder for lån på inntil 50 millioner kroner som har maksimalt 3 års løpetid. Staten skal kun garantere for lån som blir innvilget etter lovens ikrafttredelse og frem til 1. juni 202, men Finansdepartementet er gitt hjemmel til å utvide gyldighetsperioden gjennom forskrift.
Statsstøtteregelverket legger begrensninger for hvor mye som kan lånes ut til den enkelte bedrift. For å omfattes av garantiordningen kan derfor ikke lånet utgjøre mer enn
- det dobbelte av bedriftens samlede lønnskostnader i 2019, eller
- en fjerdedel av bedriftens omsetning i 2019,
I særlige tilfeller kan det innrømmes lån som overstiger rammen for å dekke en virksomhets likviditetsbehov de neste 18 månedene. Dette skal i så fall særskilt begrunnes, og det skal være utarbeidet en plan som tallfester bedriftens kapitalbehov.
Både kassakreditt og nedbetalingslån kan kvalifisere for garanti under ordningen. Nedbetalingslån kan gis med avdragsfrihet, og det er ikke oppstilt krav til sikkerhet i regelverket.
Formål – Hva kan det lånes til?
Lån under ordningen kan ha til formål å dekke driftsutgifter eller finansiering av investeringer.
Driftsutgifter omfatter alle løpende utgifter, herunder utgifter til betjening av eksisterende gjeld. Det er imidlertid ikke adgang til å bruke lånet til førtidig innfrielse av eksisterende gjeld, og for at et lån skal omfattes av ordningen plikter långiver å innhente en bekreftelse fra låntaker om dette.
Er formålet med lånet er finansiering av investeringer, skal finansforetaket innhente og vurdere informasjon fra lånesøker som dokumenterer at investeringene er nødvendige for å sikre videre drift i lånets løpetid
Vilkår
Låntaker vil plikte å svare en garantiprovisjon, som skal kreves inn av banken.
Garantiprovisjonens størrelse er avhengig av lånets løpetid.
Løpetid – Garantiprovisjon i % av garantien
Ett år eller kortere – 0,25
Mer enn ett år – 0,5
Ett eller kortere, med opsjon til forlengelse utover ett år – 0,5
Den gjøres oppmerksom på at gjennomgangen er ment å omfatte de forhold vi vurderer som sentrale for våre klienter, og at den er ikke ment som en uttømmende redegjørelse for ordningen.