Statsbudsjettet 2018 – hva er de viktigste skatte- og avgiftsendringene?

12. oktober 2017

Regjeringen har lagt frem forslag til budsjett for 2018. Prop. 1 LS (2017-2018) har en rekke forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget. Harris oppsummerer de viktigste skatte- og avgiftsendringene for selskaper og privatpersoner i dette nyhetsbrevet.


Skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskap

Som varslet våren 2017 har regjeringen fremmet forslag til nye skatteregler for beskatning av aksjeopsjoner til ansatte i små, nyetablerte selskap.

Regjeringen mener dette kan gjøre det lettere for tidligfaseselskaper å rekruttere og holde på dyktige ansatte, og å gjennomføre prosjekter som er forventet å være lønnsomme. Det kan over tid bidra til økt verdiskaping og arbeidsplasser.

Les mer om vilkårene for etablering av en slike ansattopsjonløsninger i vår artikkel her.

aksjeloven


Skatt på alminnelig inntekt

Regjeringen foreslår å redusere skatt på alminnelig inntekt og øker samtidig oppjusteringsfaktoren for utbytte mv.  

I tråd med skatteforliket foreslår regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 til 23 pst. for personer og selskap fra 2018. Forslaget gjelder ikke finansnæringen hvor skattesatsen på alminnelig inntekt opprettholdes på 2015 nivå, altså 25 pst.

For å unngå at lavere skatt på alminnelig inntekt vil gjøre det mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte (inntektsskifting), økes oppjusteringsfaktoren som ble introdusert første gang i 2016 fra 1,24 til 1, 33 i 2018. Effektiv skatt på utbytte og gevinst på aksjer mv. vil med forslaget bli 30,59 pst. i 2018 mot 29,76 pst. i 2017. Faktoren gjelder for alle utbytter som vedtas etter 31.12.17.

Har du som aksjonær konkrete planer om å ta ut utbytte innen utgangen av neste år og det er utbyttegrunnlag i selskapet i dag bør du vurdere om det skal fastsettes et ekstraordinært utbytte før 31. desember 2017. Det samme vil gjelde for salg av aksjer. Du vi da kunne redusere skatten med 0,83 pst.

Endringene medfører for øvrig at forskjellen i beskatning av aksjeinntekter og andre kapitalinntekter (herunder renter) øker ytterligere i 2018. Manglende nøytralitet i beskatningen av renteinntekter og aksjeutbytter vil som kjent kunne påvirke den skatteoptimale sammensetning av egenkapital og lån i selskapet. Dette gjelder særlig i mindre selskaper som ikke blir berørt av rentebegrensningsreglene.


Firmabilbeskatningen

Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen.

Firmabilbeskatningen er basert på firmabilens listepris. Ansatte som har hatt EL-bil som firmabil har fått redusert listeprisen ved fordelsberegningen med 50 pst. De har dermed hatt en skattefordel sammenlignet med andre som har benyttet seg av vanlige firmabiler.

Regjeringen foreslår nå at rabatten skal bortfalle med virkning for 2018. Dette skal likestille biltyper ved firmabilbeskatningen.


Avvikling av skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig – “Airbnb-skatten”

Regjeringen foreslår bortfall av skattefritaksregelen på 20 000 kroner ved kortvarig utleie av mer enn halvparten av egen bolig, samt fremmer forslag om endret grunnlag for beregning av skattepliktig inntekt.

Fremveksten av delingsøkonomien og skille mellom skattefri korttidsleie og skattepliktig overnattingsvirksomhet gjør at departementet foreslår å avvikle skattefritaket om korttidsutleie av egen bolig, hvor det tidligere var skaffefrihet for slik utleie opp til 20 000 kroner. Leieinntekter fra utleieforhold som varer i mindre enn 30 dager, hvor dette ikke kan anses som virksomhet, beskattes som kapitalinntekt. Det kommer særlig til å få betydning for dem som for eksempel leier ut bolig ved hjelp av plattformen Airbnb. Ved utleie utover 30 dager skal regelen fortsatt gjelde.

Det foreslås videre innført et sjablongfradrag for utgifter knyttet til slik korttidsutleie, i likhet med utleie av egen fritidsbolig. Ved utleie under 30 dager skal beskatningsgrunnlaget utgjøre 85 % av utleieinntektene som overstiger 10 000 kroner. Denne fritaksgrensen gjelder for hele året og ikke for hvert utleieforhold.

Regelendringen trer i kraft med virkning fra 2018.

eiendomsmegling


Personskatt – endringer i satser, grenser og fradrag

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten settes til 1,4 pst. i trinn 1, 3,3 pst. i trinn 2, 12,4 pst. i trinn 3 (10,4 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 15,4 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst. Resultatet blir lavere marginalskattesatser når en ser endringene i trinnskatten og skattesatsen på alminnelig inntekt samlet, se tabell 5.1 under:

Regjeringen foreslår videre å øke satsen i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt fra 44 pst. til 45 pst. Det foreslås videre å justere maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst til 97 610 kroner. Maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt økes i samsvar med veksten i ordinær alderspensjon til 83 000 kroner.

Det foreslås å lønnsjustere personfradraget i skatteklasse 1 til 54 750 kroner. Skatteklasse 2 foreslås avviklet, se nærmere om dette under.


Skatteklasse 2 foreslås fjernet

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 å fjerne den såkalte skatteklasse 2. Regjeringen begrunner dette med hensynet til likestilling, arbeidsdeltakelse, integrering og bekjempelse av barnefattigdom. Dagens ordning med et høyere personfradrag som forbeholdes ektepar, stemmer dårlig med dagens varierte samlivsformer og innebærer en forskjellsbehandling overfor aleneboende og samboere.

Skatteklassen gir i dag høyere personfradrag, og dermed mer gunstig beskatning, for ektepar der den ene parten har lav eller ingen inntekt. Bortfall av skatteklasse 2 innebærer at familier der den ene ektefellen har ingen eller lav inntekt må betale mer skatt. Dette som følge av at det høyere personfradraget for ektefeller som skattlegges under ett, bortfaller. Om lag 83 500 ektepar vil bli berørt ved avviklingen av skatteklasse 2.

Å avvikle skatteklasse 2 vil på den andre siden styrke incentivene til arbeid, bedre integreringen og likestillingen, redusere mulighetene for eksport av velferdsytelser og være et langsiktig bidrag til jevnere inntektsfordeling.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.


Merverdiavgift

Regjeringen foreslår at den lave merverdiavgiftssatsen på 10 pst. økes til 12 pst. Den lave satsen omfatter persontransport, overnatting, kringkastingsavgiften, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Disse tjenestene vil således bli dyrere for deg som forbruker i 2018. Endringen er et ledd i regjeringens ønske om å skyve skattebyrden fra skatt på sparing og skatt på arbeid til blant annet skatt på forbruk.

Det er for øvrig ikke foreslått vesentlige endringer i reglene for merverdiavgiftskompensasjon slik mange hadde håpet. De som kvalifiserer til ordningen vil således måtte dele den årlige potten mellom seg.


Justering i konsernbidragsreglene – utenlandsk selskap med underskudd fra tidligere virksomhet i Norge

Regjeringen foreslår en mindre endring i skattelovens regler om konsernbidrag. Etter gjeldende regler må konsernbidrag være skattepliktig inntekt i Norge for mottaker for at giverselskapet skal få fradrag (symmetri). Formålet med reglene er å hindre at  konsernbidragsreglene blir brukt til å flytte overskudd ut fra norsk beskatningsområde. Men når et selskap i utlandet har udekket underskudd fra tidligere virksomhet i Norge, treffer ikke denne begrunnelsen like godt. I slike tilfeller vil underskuddet fortsatt eksisterer som en «norsk» skatteposisjon (underskudd til fremføring). Det skapes derfor ikke et tilsvarende brudd mellom skatteplikt og fradragsrett ved å tillate at konsernbidrag kan avregnes mot et slikt underskudd for mottakende selskap.

Departementet foreslår derfor å innføre en regel om at giverselskapet kan få fradrag for konsernbidrag, når et mottakerselskap innenfor EØS har et fremførbart underskudd fra tidligere virksomhet i Norge. Motsvarende må selskapet som mottar konsernbidrag, redusere sitt fremførbare underskudd tilsvarende.


Endringer i rentebegrensningsreglene

Finansdepartementet sendte 4. mai 2017 et forslag om til dels betydelige endringer i rentebegrensningsreglene for selskap på høring. Høringsfristen gikk ut den 8. august.

Med unntak av at det foreslås at låneformidlingsforetak ikke lenger skal være unntatt fra rentebegrensningsreglene og en oppretting av satsen for fremføring av avskårede renter for selskap med deltakerfastsettelse er ingen av forslagene fulgt opp.  Det er uklart om og i tilfelle når de øvrige endringene i høringsforslaget vil bli fulgt.

skatt


Formuesbeskatning – økning i verdsettelsesrabatten knyttet til aksjer og driftsmidler

Som en del av enigheten om skattereform ba et flertall på Stortinget regjeringen om å innføre en verdsettelsesrabatt i formuesskatten på 20 pst. for aksjer og driftsmidler samt tilhørende gjeld innen 2018. I 2017 ble det innført en rabatt for aksjer og driftsmidler på 10 pst. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 at rabatten økes til 20 pst. og at bunnfradraget i formuesskatten videreføres nominelt, altså kr 1 480 000. Aksjer, egenkapitalbevis, aksjeandeler i verdipapirfond, og andeler av formue i selskap med deltakerfastsettelse samt driftsmidler omfattes av verdsettelsesrabatten.

For å motvirke at verdsettelsesrabatten utnyttes til å skape netto gjeldsfradrag, reduseres verdsettelsen av gjeld tilordnet aksjer og driftsmidler ytterligere, fra 90 pst. av full verdi i 2017 til 80 pst. i 2018.

For å unngå at næringseiendom eid gjennom selskap får rabatt i både formuesverdien av selve eiendommen og i aksjeverdien, avvikles verdsettelsesrabatten for slik eiendom med virkning fra 2018. Verdsettelsesrabatten for sekundærboliger og næringseiendom direkte eid av formuesskattepliktige opprettholdes på hhv. 10 pst. og 20 pst.

Endringen innebærer at det ikke lenger er mer fordelaktig for formuesbeskatningen å investere i næringseiendom fremfor andre driftsmidler.


Endringer i adgangen til å sende a-melding på papir samt endring i opplysningsplikten for enkelte næringsinntekter mv.

Regjeringen foreslår å oppheve adgangen til å levere a-meldingen på papir, og viser til at ordningen med papirinnlevering kun var ment å gjelde i en overgangsperiode.

Regjeringen foreslår videre å begrense a-ordningens virkeområde for enkelte næringsinntekter og Kapitalinntekter knyttet til utbetaling av honorar og godtgjørelse til opphavsmann til åndsverk og provisjoner til agent eller annen mellommann, samt vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid.

forkjøpsrettsklausuler


Begrense muligheten for tapsfradrag når utbytte er skattefritt etter skatteavtale

Enkelte skatteavtaler Norge har inngått medfører en kombinasjon av skattefritak for utbytte og rett til fradrag for tap ved salg, og gir på denne måten tilpasningsmuligheter. Disse mulighetene ønsker regjeringen å begrense ved å innføre en regel om at eventuelt beregnet tapsfradrag reduseres med utdelinger som har vært fritatt for beskatning etter en skatteavtale.


Endringer i opplysningsplikten om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Forslaget medfører at oppdragsgiver kun skal gi opplysninger hovedoppdragsgiver, samt to ledd nedover i kontraktskjeden, og ett ledd oppover. Opplysningsplikten gjelder bare egne arbeidstakere. Unntaket for oppdrag som utføres på et sted som ikke står under oppdragsgivers kontroll oppheves, og grensen for unntak for små oppdrag heves til NOK 20 000. Ansvarsregelen oppheves.

tek17


Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk

Som tilråd av Nærings- og fiskeridepartementet i brev av 1. august 2017 foreslås Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval og selfangstnæringene foreslås økt fra 2,2 pst. til 2,3 pst. for 2018.


Eiendomsskatt på verk og bruk

I tråd med Sundvolden-erklæringen og med utgangspunkt i høringsnotat 18. juni 2015 foreslår regjeringen at «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner» fritas for eiendomsskatt fra 2019, med en overgangsperiode på fem år. Forslaget vil redusere eiendomsskatten for mange industribedrifter og fjerner et krevende skjønnsmessig kriterium for avgrensning av eiendomsskatten. Forslaget innebærer en retaksering av de aktuelle eiendommene.

Regjeringen anslår at de berørte virksomhetene samlet får redusert eiendomsskatten med om lag 800 mill. kroner når forslaget er fullt ut faset inn. Innbetalt eiendomsskatt kommer til fradrag ved beregning av selskapenes alminnelige inntekt. Det anslås derfor at selskapsskatten for de samme selskapene vil øke med om lag 100 mill. kroner når de nye reglene er fullt innfaset i 2023.



Fradrag for merkostnader for kost og losji

Regjeringen ønsker å begrense fradragsmulighetene for å på denne måten la fradragsretten bli forbeholdt skattytere med opphold utenfor hjemmet av mer midlertidig art. Fradragsretten knyttes opp mot opphold i pendlerboliger uten kokemuligheter og gjøres tidsbegrenset til 24 mnd. Regler om pendlerutgifter som dekkes av arbeidsgiver vil ikke endres.


Harris sin skatte- og avgiftsgruppe legger vekt på å holde våre kunder orientert om foreslåtte og vedtatte endringer og konsekvensene av disse, samt hvilken retning regelutviklingen går i og hvordan den kan tenkes å gå på kort og lang sikt.

Harris har lang og bred erfaring i rådgivning til næringslivet og privatpersoner. Dersom det er spørsmål til hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene i Statsbudsjettet for budsjettåret 2018 får for deg, din virksomhet eller dine prosjekter står vi klare til å bistå.

Dersom dere ønsker å studere de nærmere detaljene i Statsbudsjettet kan dere lese mer her.