Vindkraftverk

Her vil du finne informasjon om søknadsprosessen ved vindkraftverk, virkningen av at det gis konsesjon- og ekspropriasjonstillatelse til vindkraftverk, og grunneiers rolle og krav på vederlag i slike prosesser.

Krav om områdeplan

Før det kan søkes om konsesjon for vindkraftanlegg, må området reguleres i en områdereguleringsplan eller kommunedelplan, og konsekvensutredes (endring vedtatt av olje- og energidepartementet i 2023 for å styrke kommunenes styringsmuligheter i disse sakene).  

Det er politikerne i kommunen som vedtar områdereguleringsplaner. Utbygging av nye vindkraftverk forutsetter dermed politisk flertall for utbygging i den aktuelle kommunen.

En kommune har anledning til å kun akseptere at det gjennomføres konsekvensutredning og vurderinger rundt vindkraftverk, for deretter å si nei til vedtakelse av områdeplan.

Politisk flertall forutsetter ofte at det er enighet med de berørte grunneierne om at området kan bygges ut.

Konsesjons- og ekspropriasjonsprosessen

Etter at området er regulert, må det sendes inn en søknad til NVE om konsesjon.

Normalt sett er det allerede inngått avtaler med en del eller alle berørte grunneiere. Dersom det ikke foreligger slik avtale med en eller flere berørte, må det søkes om ekspropriasjon for å erverve nødvendige rettigheter for tiltaket. Grunneierne som blir utsatt for ekspropriasjon, har krav på å få dekket kostnader til juridisk bistand.(legg inn link til artikkel om dette).

Som grunneier har en rett til å uttale seg, og få innsyn i søknadsprosessen. En skal bli varslet om søknaden, og en bør også få muligheten for å delta på befaringer.

En slik søknadsprosess tar normalt flere år, og omfatter både arealet for vindparken, kraftlinjene som skal levere strøm til strømnettet, og all annen nødvendig infrastruktur som veier, riggplasser, med mer. Virkningene av en utbygging opp mot blant annet fugleliv, uberørt natur, friluftsliv og turisme skal vurderes av sakkyndige.  

Tillatelse

Dersom NVE gir konsesjons- og ekspropriasjonstillatelse, har berørte parter rett til å påklage vedtaket. Dette gjelder både grunneiere og interesseorganisasjoner. Det er olje- og energidepartementet som er klageorgan.

Dersom tillatelse til ekspropriasjon er gitt, må utbygger enten inngå avtale med grunneier som gir rett til å igangsette arbeidene, eller begjære skjønn for fastsettelse av erstatning, og deretter søke om forhåndstiltredelse. Du kan lese mer om skjønn og forhåndstiltredelse her. (linker)

Detaljplan (tidligere MTA-plan)

I et konsesjonsvedtak vil selskapet få pålegg om å utarbeide en detaljplan før de kan sette i gang utbyggingen. Detaljplanen skal godkjennes av NVE.

Detaljplanen omhandler hvordan utbygging skal gjennomføres, opparbeidelse av veier, midlertidige riggarealer, og nøyaktig plassering og høyde på turbiner.

Vi anbefaler alle grunneiere og interesseorganisasjoner om å sette seg godt inn i forslaget til detaljplan, og sende inn innspill innen fristen. 

Vederlag og forhandlinger med utbygger

Grunneierne har krav på vederlag for at det oppføres et vindkraftverk på deres eiendom. 

Dersom det tilbys en avtale, vil denne ofte være konfidensiell, og det er derfor vanskelig for grunneierne å vite om tilbudet de har fått er i samsvar med markedet. Vi anbefaler derfor bruk av advokatbistand fra et firma med god oversikt over hva som tilbys i markedet. Utbygger vil normalt være interessert i å inngå avtale, og vil derfor også normalt dekke kostnader til advokat. 

Standard vederlagsposter vil ofte være:

• En utbetaling ved signering og / eller en årlig utbetaling i planleggingsfasen
• En engangsutbetaling ved beslutning om bygging
• En årlig utbetaling basert på vindkraftverkets produksjon, eventuelt med en bonusleie ved høye inntekter

I tillegg er det viktig å kontrollere og forhandle en rekke andre avtalepunkter enn kun vederlaget, som knytter seg til avtalelengde, garantier, forpliktelser ved nedleggelse, med mer.

Vi vil anbefale at grunneierne samler seg, og forhandler med utbygger i fellesskap. 

I mange områder som er aktuelle for utbygging av vindkraftverk, er det en utfordring at eierforholdene og grensene ofte er uklare. Jordskifteretten kan bistå med å få de nødvendige avklaringer, og vi anbefaler at en forsøker å få utbygger til å dekke dette.

Skjønn

Dersom det ikke inngås en avtale mellom grunneierne og utbygger, vil skjønnsretten ta stilling til erstatningen. Erstatningen kan bli fastsatt både som en engangssum og som en årlig utbetaling etter oreigningslovens § 22. Det har imidlertid vært begrenset med praksis for norske domstoler, idet det for det meste er oppnås enighet. I de sakene som er tilgjengelige, er det utmålt engangserstatning for arealets salgsverdi. 

Utbygger skal dekke kostnader til advokat i et skjønn. 

Avslutning

Harris sin bistand knyttet til energi startet tidlig med bistand til grunneierne i store vannkraftutbygginger med magasin. Senere handlet bistanden innenfor denne sektor særlig ulik type juridisk bistand i forbindelse med utvikling og utbygging av elvekraftverk. De siste 10-20 år har vi bistått en rekke grunneiere i forbindelse med vurdering av utbygging av vindkraftverk, og med avtaleforhandlinger med potensielle utbyggere. Vi har god oversikt over markedet.

Harris Advokatfirma AS har i svært mange år vært samarbeidsadvokat med Norges Bondelag i Vestland og har også glede av nettverket der med erfaringer og avtalemateriale fra det samarbeidet.

Ta gjerne en telefon til oss for en uforpliktende samtale om det skulle være spørsmål.

Ønsker du å vite med om ekspropriasjonsrett? Da kan kanskje disse artiklene være nyttige for deg:  

• Ekspropriasjon fra landbrukseiendommer
• Generelt om ekspropriasjonsprosessen