BFJR (Byggebransjens Faglig Juridiske Råd)

Avgjørelser fra BFJR første halvår 2020

Under følger en oppsummering av sakene som ble behandlet av BFJR i første halvdel av 2020.

Sak 653 – avsagt 14.02.2020. Oppmannsavgjørelse etter NS 8407.

I sak 653 tok BFJR stilling til om et teknisk system en totalentreprenør ville levere var kontraktsmessig. Byggherren mente at totalentreprenøren ikke hadde oppfylt funksjonskravene, mens totalentreprenøren mente at de hadde krav på tilleggsbetaling dersom de skulle benytte byggherrens foretrukne løsning. I forlengelsen av dette var et annet spørsmål om tilleggskravet var varslet i tide, jf. NS 8407 pkt. 32.2 og pkt. 5 tredje avsnitt.

Kontrakt ble inngått etter forutgående anbudskonkurranse underlagt regelverket for offentlige anskaffelser. Rådet mente at byggherren hadde beskrevet det ønskede systemet på en slik måte at det var uklart om man hadde beskrevet generelle funksjonskrav eller konkrete krav og ønsker som begrenset totalentreprenørens valgfrihet. Man la vekt på at en byggherre må være presis og tydelig når man står overfor deler av kontraktsarbeidet der det kan være mange måter å oppfylle funksjonskravet på. Jo flere valgmuligheter som finnes, jo viktigere er det at anbudsgrunnlaget presist og tydelig avgrenser totalentreprenørens valgfrihet. Man konkluderte med at totalentreprenørens system oppfylte funksjonskravet, og at totalentreprenøren hadde krav på tilleggsbetaling.

Etter en konkret vurdering av korrespondansen mellom partene kom rådet frem til at byggherrens innsigelse – om at tilleggskravet var fremmet for sent – ikke var blitt gjort gjeldende «uten ugrunnet opphold» jf. NS 8407 pkt. 5.

Sak 656 – avsagt 05.05.2020. Oppmannsavgjørelse etter NS 8417.

Sakens kjerne gjaldt et pålegg om utbedring fra totalentreprenør til totalunderentreprenør for taktekking som følge av vannsamlinger på taket av et næringsbygg. Spørsmålet var om pålegget omfattet arbeid som var nødvendig for å utbedre en mangel ved totalunderentreprenørens arbeid, eller om det utløste rett til vederlag for tilleggs-/endringsarbeider.

Rådet kom frem til at taket, etter fullført tekking, ikke ga den avrenningen av vann som kontrakten krevde, og stilte deretter spørsmålet om hvem av partene som hadde ansvaret og risikoen for å sørge for en tilstrekkelig avrenning. Totalentreprenøren mente at taktekkeren hadde påtatt seg funksjonsansvaret for tilstrekkelig avrenning jf. NS 8417, mens totalunderentreprenøren mente at man ikke hadde forpliktet seg til en annen løsning enn det som fremgikk av deres opprinnelige tilbud etter NS 8416.

BFJR kom på bakgrunn av kommunikasjonen mellom partene, og at man hadde inngått kontrakt etter NS 8417, frem til at totalunderentreprenøren hadde påtatt seg funksjonsansvaret for tilstrekkelig avrenning på taket. Dersom totalunderentreprenøren ikke ønsket å påta seg dette ansvaret fullt ut skulle det ha blitt tatt forbehold om det. Konsekvensen ble at totalunderentreprenøren ikke fikk medhold i kravet om tilleggsbetaling.

Sak 657 – avsagt 02.07.2020. Rådgivende uttalelse.

Saken gjaldt tvist mellom byggherre og entreprenør om utløsning av opsjon ved legging av sjøledning. Tvistens kjerne gjaldt en opsjon på mudringsarbeider grensende inn mot en eksiterende brygge. Entreprenøren krevde kompensasjon for en rund sum-post som omfattet nødvendige sikringsarbeider mens mudring pågikk og nødvendige reparasjonsarbeider ved eventuelle skader på bryggen. Denne nektet byggherren å betale for, under henvisning til at mudringsarbeidene ble utført med redusert omfang.

Rådet kom frem til at kontraktens beskrivelse av opsjonen var utformet slik at den omtvistede posten ble aktivert automatisk dersom mudringsarbeidene ble bestemt utført. Som en rund sum-post ville hele posten komme til utbetaling uavhengig av om det var utført sikring, og uavhengig av om det ble utført reparasjonsarbeider. Den aktuelle posten var etter Rådets oppfatning en godtgjørelse for ethvert tiltak og enhver risiko for skade som bryggen påføres og som har sammenheng med mudringsarbeidene. En slik post overlater hele den beskrevne risikoen til entreprenøren, og byggherren kunne ikke da unnlate å betale fordi den ikke hadde materialisert seg. Risikoen vil også påhvile entreprenøren dersom en skade påvises i ettertid.

På denne bakgrunn kom rådet til at opsjonen var bestilt og utført, og at entreprenøren hadde krav på betaling fullt ut.

Sak 661 – avsagt 01.07.2020. Rådgivende uttalelse.

Sluttoppgjørstvist mellom totalentreprenør og byggherre i totalentreprise etter NS 8407. Sakens kjerne var partenes uenighet om ansvaret for ekstra kostnader pådratt som følge av byggherrens fargevalg på materialer.

Etter ferdigstillelse av et skolebygg ble det foretatt lydmålinger som viste et avvik fra kontraktskravene. Det hadde ikke blitt gjort lyddempende tiltak underveis. Som tiltak foreslo totalentreprenøren montering av felt med lydabsorberende veggplater i forskjellige rom. Dette ble akseptert, men byggherren stilte krav om at platene måtte være innenfor prosjektets fargepallett og ikke være i leverandørens standard hvit-farge. Entreprenøren krevde derimot tilleggsbetaling for å levere noe annen enn standardfargen.

Rådet tok utgangspunkt i at det ved ferdigstillelsen forelå et avvik i forhold til kontrakten, og at dette skyldtes mangelfull prosjektering fra totalentreprenøren. Kontrakten inneholdt en bestemmelse om at alle fargevalg måtte godkjennes av byggherren. Etter rådets oppfatning måtte totalentreprenørens selv bære risikoen for at den mangelfulle lyd-prosjekteringen medførte at de senere måtte benytte lydplater som påførte dem ekstra kostnader sammenliknet med standardfargen. Totalentreprenøren hadde dermed ikke krav på tillegg for å dekke kostnaden.  

Kontakt oss

Beskriv saken i korte trekk, men unngå sensitiv informasjon.

Vet du hvem du vil kontakte? Finn oversikt over alle menneskene her.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.