Eksempler på gebyrer for ulovlig kameraovervåkning
Datatilsynet har økt sitt fokus på kameraovervåkning og har siden 2020 ilagt flere virksomheter gebyrer for ulovlig kameraovervåkning:
- Coop Finnmark SA ble ilagt et overtredelsesgebyr på kr. 400 000 grunnet ulovlig utlevering av et kameraopptak fra en butikk til en privatperson.
- Basaren Drift AS ble ilagt et overtredelsesgebyr på kr. 200 000 for ulovlig kameraovervåkning av bl.a. sitteområdet i et restaurantlokale.
- Waxing Palace AS ble ilagt et gebyr på kr. 100 000 for kameraovervåkning av et resepsjonsområde i strid med personvernforordningen.
- Kraftselskapet Dragefossen AS ble ilagt et gebyr på kr. 150 000 for kameraovervåkning av Rognan sentrum som ble direktesendt på internett uten rettslig grunnlag.
Hvilke regler gjelder?
Vi har ikke et regelverk som stiller krav til søknad/godkjenning av kameraovervåkning. Det er altså den som overvåker som har ansvaret for at overvåkningen er lovlig.
Kameraovervåkning reguleres av flere regelverk;
- EUs personvernforordning (GDPR) regulerer all digital kameraovervåkning.
- Dersom arbeidsgivere overvåker sine ansatte, må arbeidsmiljølovens regler om kontrolltiltak etterleves i tillegg til GDPR. I tillegg har vi en egen forskrift om kameraovervåkning i virksomhet.
Regelverket er stykkevis og delt, og det kan derfor være vanskelig å vite hva som gjelder for din virksomhet.
Noen tips for å sikre lovlig overvåkning
1. Rettslig grunnlag
GDPR krever at du har rettslig grunnlag (behandlingsgrunnlag) for overvåkningen. Det mest aktuelle alternativet er såkalt «berettigede interesser» i GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav f.. Dersom behovet for overvåkning veier tyngre enn interessene til de som blir gjenstand for overvåkning, vil du normalt ha rettslig grunnlag for overvåkningen.
2. Formålsbegrensning
Virksomheten må definere et klart formål for overvåkningen. Dette innebærer at overvåkningen kun skal skje på måter som er forenlig med formålet. Overvåkning i parkeringsanlegg benyttes ofte for å forebygge tyveri og uønskede hendelser. Dersom dette er formålet, kan ikke opptakene brukes for å overvåke når ansatte kommer og går fra jobb.
3. Nødvendighet
Virksomheten må vurdere om kameraovervåkning er nødvendig og hensiktsmessig for å oppnå formålet. Dersom formålet kan oppnås ved bruk av mindre inngripende tiltak (alarmsystem, fysisk sikring, mv.) er det ikke sikkert at kameraovervåkningen vil være lovlig.
4. Reduser personverninngrepet
Kameraovervåkningen skal skje på en minst mulig inngripende måte.
- Dersom monitorering er tilstrekkelig, bør opptak unngås.
- Unngå overvåkning av et større område enn nødvendig.
- Tidsstyrt overvåkning; er det nødvendig med døgnkontinuerlig overvåkning, eller er det nok om overvåkningen skjer til visse tidspunkt?
- Styrbare kamera og zoom krever god begrunnelse og vil utgjøre et større inngrep i personvernet.
5. Kameraovervåkning skal varsles
Husk at det skal varsles om kameraovervåkningen. Skjult kameraovervåkning er ikke tiltatt. Varsling skjer normalt ved hjelp av kameraovervåkningsskilt som informerer om hvem som er behandlingsansvarlig, hva formålet er og hvor man kan få mer informasjon om overvåkningen.
6. Lag klare rutiner for overvåkningen
Virksomheten må utarbeide dokumentasjon som tydeliggjør rettslig grunnlag, formål og rutiner virksomheten praktiserer ved kameraovervåkningen.
7. Slett opptakene
Virksomheten kan ikke lagre opptak lengre enn det som er nødvendig. Datatilsynet opererer med en tommelfingerregel som innebærer at de fleste relevante hendelser vil være oppdaget innen én uke. Virksomheten må derfor kunne dokumentere og begrunne hvorfor lagring utover dette er nødvendig.
8. Utlevering av opptak krever rettslig grunnlag
Kameraopptak kan som hovedregel utleveres til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare hendelser, ulykker mv. Utover dette krever utlevering av opptak samtykke fra den som er overvåket, eller annet behandlingsgrunnlag.
Kostnadsfri personvernsjekk
Som en del av Din Juridiske Avdeling får du tilgang til blant annet personvernsjekk for bedrifter.