Dom i Høyesterett påvirker rådgiverne

Artikkelen ble først publisert i Estate tirsdag 14. januar 2020 

I HR-2019-1225-A, den såkalte «plunder og heft»-dommen, utpenslet Høyesterett retningslinjene for hvilke bevis som kreves for entreprenørenes krav om tilleggsvederlag for plunder og heft i entreprisekontrakter. Retningslinjene har blitt fulgt opp i underrettspraksis om denne kontraktstypen. I dom avsagt 13. desember 2019 av Hålogaland lagmannsrett ble imidlertid disse retningslinjene også lagt til grunn i en rådgivningskontrakt.

Høyesteretts retningslinjer i HR-2019-1225-A

Plunder og heft-dommen, avsagt 26. juni 2019, gjaldt en entreprenørs krav på tilleggsvederlag for nedsatt produktivitet – plunder og heft – etter avslutningen av en entreprise for et veianlegg etter NS 3430. Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var hvilke krav som skulle stilles til bevisene for årsakssammenheng, dvs. sammenhengen mellom byggherrens forhold og de påløpte merkostnadene hos entreprenøren.

Høyesterett uttalte at årsakssammenhengen må fastlegges i to trinn. Først må det bevises at det foreligger forstyrrelser eller ineffektiv drift som følge av byggherrens forhold. Dette innebærer at de må føre bevis for at det har inntrådt forhold under arbeidet som er byggherrens risiko, hvilke arbeidsoperasjoner disse har påvirket, i hvilke perioder det har skjedd og hvilke konsekvenser i form av redusert produktivitet som dette har medført for entreprenøren.

Deretter må det sannsynliggjøres at det foreligger en årsakssammenheng mellom disse forholdene og entreprenørens merutgifter. Utgangspunktet er at entreprenøren må påvise konkret hvilke arbeidsoperasjoner som er påvirket, og beregne hvilke merkostnader dette har medført.

Høyesterett presiserte imidlertid at det generelt ikke kreves at entreprenøren påviser de eksakte økonomiske konsekvensene av hvert enkelt byggherreforhold.

Retningslinjene anvendes også på «plunder og heft»-krav etter rådgivningskontraktene

I Hålogaland lagmannsretts avgjørelse i LH-2019-45008 ser vi et eksempel på at retningslinjene nå også legges til grunn for rådgivningskontraktene.

Avgjørelsen gjaldt oppgjør for kontrakt om detaljprosjektering av nytt rådhus for en kommune, inngått etter regelverket for offentlige anskaffelser. Arbeidet ble utført av et rådgivende ingeniørfirma basert på standardkontrakten NS 8401.

Den prosjekterende krevde omtrent 5 millioner kroner i tilleggsvederlag for plunder og heft knyttet til arbeidet med å ferdigstille anbudsdokumentene. Begrunnelsen var blant annet at forprosjektet var av dårlig kvalitet og inneholdt feil, samt uforholdsmessig tidsbruk medgått til brukeravklaringer. I følge den prosjekterende resulterte disse forholdene i et betydelig omfang av endringsmeldinger som igjen førte til større arbeidsvolum og urasjonell drift. Den prosjekterende fikk aksept av byggherren for å forlenge sin frist for ferdigstillelse av anbudsdokumentene med 2 måneder, men tilleggskravet for plunder og heft var omtvistet.

Innledningsvis viste lagmannsretten til vilkårene i plunder og heft-dommen, og uttalte at manglene ved forprosjektet og de mange endringene var forhold som kunne lede til forstyrrelser og ineffektiv drift. Den prosjekterende hadde imidlertid ikke dokumentert i hvilke perioder forholdene hadde skjedd og hvilke konsekvenser i form av redusert produktivitet forholdene hadde medført.

Kravet var utelukkende beregnet på grunnlag av totalt timeforbruk, fratrukket fastpris og godkjente endringsmeldinger. Høyesterett uttalte i plunder og heft-dommen at en slik beregningsmåte ikke er noe godt alternativ. Når den prosjekterende ikke hadde dokumentert hvilke arbeidsoperasjoner som var påvirket og hvilke merkostnader dette medførte, ble konsekvensen at byggherren ble frifunnet for tilleggskravet som følge av plunder og heft. Den prosjekterende hadde altså ikke ført tilstrekkelige bevis for sitt krav.

Praktiske konsekvenser for rådgiverne i entrepriseprosjektene

I kjølvannet av Høyesteretts dom har krav på plunder og heft i entreprisekontrakter blitt prøvd flere ganger i underrettene. I tre saker ble entreprenørens krav avvist, mens i den fjerde ble entreprenøren tilkjent 2 millioner av et krav på 15 millioner. Dette viser at Høyesteretts retningslinjer om strengere krav til dokumentasjon blir fulgt opp i praksis. Den nylig avsagte dommen fra Hålogaland lagmannsrett føyer seg inn i rekken, og viser at retningslinjene også gjelder for rådgivningskontrakter.

Konsekvensen av dommen er at prosjekterende og andre rådgivere må gå mer konkret til verks for å føre bevis for tilleggskrav som følge av plunder og heft. Rådgiverne bør etablere gode rutiner for timeføring og annen logging som viser hvilke byggherreforhold som utløser hvilke forstyrrelser på arbeidet, når dette skjer og hvilke økonomiske konsekvenser dette medfører hos rådgiveren.

Dommen LH-2019-45008 er, så vidt vi kjenner til, ikke rettskraftig.

Les mer om Harris sin entreprisegruppe her.