Erstatningsansvar for styremedlemmer ved insolvens

Det rettslige utgangspunktet

Etter aksjeloven § 17-1 (1) kan selskapet, aksjeeier eller andre kreve at daglig leder eller styremedlem erstatter skade som de har påført andre ved utøvelse av sine verv.

Aksjeloven § 3-4 stiller krav om at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital og likviditet. Dersom egenkapital eller likviditet ikke er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, får styret i medhold av aksjeloven § 3-5 en handleplikt. Styret skal innkalle til generalforsamling og foreslå tilfredsstillende tiltak. Dersom styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal styret foreslå selskapet oppløst, dvs. begjære oppbud.

Oppfyller ikke styret sine plikter etter §§ 3-4 og 3-5, kan styremedlemmer enkeltvis bli erstatningsansvarlig for tap som konkursboet har lidt ved enkelttransaksjoner eller ved at oppbud ikke ble begjært i tide, herunder for økonomisk tap som medkontrahenter og andre lider som følge av styret ikke har handlet i samsvar med kravet.

Når statsråds erfaring ikke strekker til

Et ferskt eksempel på styreansvar overfor selskapets medkontrahent finner man i dommen (LovdataPro) mot blant andre tidligere statsråd Thorild Widvey, avsagt i Bergen tingrett i januar i år. De fire styremedlemmene og daglig leder i Resevoir Exploration Technology ASA ble idømt erstatningsansvar på totalt MNOK 26 137 500 etter at selskapet gikk konkurs i 2013. Selskapet hadde i 2012 inngått avtaler med Norfield Shipping AS om leie av skip. Norfield Shipping AS anførte at man hadde blitt forledet til å inngå leiekontrakter selv om selskapets styre og daglige leder visste eller burde ha visst at selskapet ikke hadde likviditet til å kunne betale Norfield Shipping AS som avtalt.

I dommen konkluderes det med at de saksøkte ikke hadde sørget for at selskapet hadde en egenkapital og likviditet som var forsvarlig. Retten fant det bevist at de saksøkte ikke hadde foretatt vurderinger knyttet til hvor terskelen for forsvarlig egenkapital og likviditet burde ligge. De saksøkte hadde satt sin lit til at nye kontrakter skulle redde videre drift av selskapet, men dersom man hadde foretatt en analyse av selskapets fremtidsutsikter ville man ha blitt oppmerksom på at de nye kontrakter ikke ville gi tilstrekkelig bidrag til å bringe selskapets egenkapital opp på et forsvarlig nivå. Retten uttaler at

«dersom de saksøkte hadde gjennomført de analysene som §§ 3-4 og 3-5 påla styret, og som revisorbrev nr. 4 påpekte, ville de antakelig skaffet seg et kunnskapsgrunnlag som kunne fått dem til å iverksette adekvate tiltak.»

Retten konkluderte videre med at de saksøkte heller ikke oppfylte handleplikten. Retten uttaler at

«dersom de saksøkte i løpet av fjerde kvartal 2011 og første kvartal 2012 hadde handlet slik § 3-5 krever, ser retten ikke bort fra at RXTs egenkapital kunne blitt bragt opp på et forsvarlig nivå. Men styremedlemmene ivaretok ikke plikten til å foreslå nødvendige tiltak ved å avklare behovet for tilførsel av egenkapital – og heller ikke, når situasjonen utviklet seg som den gjorde, foreslå tilført kapital i nødvendig omfang.»

Om uaktsomhet konkluderer retten med at saksøkte unnlot å foreslå selskapet oppløst, slik de etter § 3-5 (2) hadde plikt til. Når virksomheten likevel fortsatte, utviste heller ikke RXT den lojalitet i kontraktsforhold som måtte kreves, herunder sørge for å gi fullstendig og korrekt informasjon til Norfield Shipping AS ved avtaleinngåelsene og i løpet av kontraktsperioden.

Det er varslet at overnevnte dom vil bli anket og saken kan derfor ikke anses som endelig avgjort.

Hva kreves egentlig av et styremedlem?

Dommen illustrerer risikoen man eksponerer seg for ved å ha et styreerverv – en risiko som mange styremedlemmer ikke synes å være tilstrekkelig klar over. Et styremedlem vil ikke kunne fri seg fra et erstatningsansvar ved å vise til manglende kunnskap om de oppgavene som tillegger rollen som styremedlem eller manglende kvalifikasjoner. Et styremedlem kan heller ikke fri seg fra ansvar ved å anføre at en var ukjent med faktiske omstendigheter som vedkommende burde ha visst om. Det ligger implisitt i §§ 3-4 og 3-5 at man har en plikt til å ha et tilstrekkelig godt faktisk og juridisk grunnlag til å vurdere om selskapet har en forsvarlig egenkapital.

Rettspraksis viser at erstatningsansvar ofte blir resultatet i de tilfellene man har unnlatt å foreta en vurdering av egenkapitalsituasjonen. Anbefalingen er derfor at man som styremedlem inntar en aktiv rolle og er seg bevisst at styrevervet er personlig. Et styremedlem skal fremme selskapets interesser og man bør delta aktivt i behandlingen av saker, være kritisk overfor opplysninger man får seg forelagt og disposisjoner som skal godkjennes.

Harris har erfaring med å bistå selskaper med økonomiske problemer, hvor vi blant annet bistår med gjennomgang av selskapets forhold og vurdering av handlingsalternativer, vurdering av styrets ansvar og plikter, spørsmål knyttet til egenkapital og lånetransaksjoner, samt oppbud og konkurs. Dersom du har spørsmål og ønsker å få råd ta kontakt med våre tilknyttede advokater.