Høyesterett med avklaringer om skjevdeling av næringsvirksomhet der en ektefelle er ansatt

Kort om saksforholdet og resultatet

Flere år før inngåelsen av ekteskapet, hadde den ene ektefellen vært med på å stifte et selskap der han drev som artistmanager. Under ekteskapet, solgte han seg ut av selskapet og videreførte virksomheten i to nye selskaper som han etablerte sammen med andre. Spørsmålet for Høyesterett var om verdien av ektefellens aksjer i den nye selskapsstrukturen klart kunne føres tilbake til aksjene i selskapet som han hadde solgt seg ut av, eller til andre skjevdelingsmidler. Etter en konkret vurdering fant Høyesterett at det ikke var tilfellet.

Det skal ikke være tvil om at formuen stammer fra skjevdelingsmidler

I dommen (HR-2020-1760-A) klargjør Høyesterett de rettslige utgangspunktene for spørsmålet om skjevdeling:

• Regelen i ekteskapsloven § 59 første ledd: «Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»
• Beviskravet er nokså strengt: Faktum må være noenlunde på det rene, og det skal ikke være tvil om at den aktuelle formuen stammer fra skjevdelingsmidler.
• Det er ikke grunnlag for å stille lempeligere beviskrav ved vurdering av næringsvirksomhet enn annen formue.
• Ved skjevdeling stilles det krav om at midlene som kreves skjevdelt «klart kan føres tilbake til» de opprinnelige skjevdelingsmidlene. Dette kriteriet vil få særlig betydning der skjevdelingsmidlene er blitt ombyttet eller sammenblandet med likedelingsmidler.
• Vurderingstemaet ved slike ombyttings- og sammenblandingstilfeller må være om de midlene som kreves skjevdelt har «tilstrekkelig økonomisk identitet» med de opprinnelige skjevdelingsmidlene. Det er ikke rom for skjevdeling kun basert på en «beregnet eller indirekte verdimessig sammenheng» med opprinnelige skjevdelings-midler.
• Høyesterett slutter seg til uttalelse i juridisk teori om at selv om beviskravet er strengt, vil prinsippet om fri bevisbedømmelse gjelde slik at «dommeren kan være overbevist om at verdiene finnes hos ektefellen, selv om ikke alle ombytninger kan dokumenteres fullt ut».

Betydningen av personlig goodwill ved verdsettelse av næringsvirksomhet

I vurderingen av hvordan virksomhetens verdi skal fastsettes på skiftet, tydeliggjør Høyesterett at en ektefelles evne til å skape inntekt som følge av vedkommendes arbeidskraft, kompetanse, profesjonelle nettverk, omdømme mv. – i næringssammenheng omtalt som «personlig goodwill» – ikke i seg selv utgjør «formue» eller «midler», slik disse begrepene er benyttet i ekteskapsloven § 59. Det er først når en ektefelle faktisk opptjener inntekt, gjerne i form av lønn for utført arbeid, at det oppstår formue.

Konsekvensen av dette er at virksomhetens verdi på skiftet ikke vil omfatte verdi som er knyttet til en ektefelles personlige goodwill. Høyesterett viser til at dette samsvarer med hvordan virksomheten vil bli verdsatt ved et eventuelt salg. Potensielle kjøpere vil da ikke være villige til å betale for en forventet inntjening som er avhengig av en enkeltperson som fritt kan si opp sin stilling, og som ikke kan erstattes med annen likeverdig arbeidskraft på tilsvarende vilkår.

Manglende uttak av markedsmessig lønn behandles på samme måte som innskudd av andre likedelingsmidler i selskapet

I vurderingen av om aksjeverdien som var krevd skjevdelt klart kunne føres tilbake til aksjene som artistmanageren eide i selskapet som var stiftet før ekteskapet, understreker Høyesterett at en forutsetning for skjevdeling er at skillet mellom ektefellens rolle som arbeidstaker og hans privatøkonomi på den ene siden, og økonomien i virksomheten på den andre siden, må ha vært tilstrekkelig klart.

Dette innebærer blant annet at ektefellen må ha fått markedsmessig lønn for sin arbeidsinnsats. Manglende uttak av markedsmessig lønn skal derimot behandles på samme måte som innskudd av andre likedelingsmidler i næringsvirksomheten. Hvilken vekt en slik uklarhet i skillet mellom privatøkonomi og selskapsøkonomi skal få, sier Høyesterett at må vurderes konkret og vil i noen grad avhenge av hvor store beløp det gjelder. Er beløpene det er knyttet usikkerhet til små i forhold til de påståtte skjevdelingsmidler, vil det ha mindre betydning enn dersom de samme beløp er betydelige.

Dommens betydning

Dommen viser at det ikke er kurant å skjevdele næringsvirksomhet der man selv jobber. Dette gjelder særlig når det har funnet sted ombytting eller sammenblanding med likedelingsmidler, og der skillet mellom personlig økonomi og selskapets økonomi er uklart.

Som advokaten til ektefellen som vant saken understreker i en artikkel i Finansavisen, illustrerer dommen viktigheten av å inngå ektepakt om særeie dersom man ønsker å holde slike midler utenfor delingen.

Kontakt oss

Vi i Harris Advokatfirma har lang erfaring med utforming av ektepakter og rådgivning rundt formuesforhold under ekteskapet. Ta kontakt med en av våre spesialiserte familierettsadvokater for en uforpliktende samtale.