Klausul i arbeidsavtalen om å trekke i lønn ved feilutbetalinger holdt ikke i Høyesterett

Standardklausuler og arbeidsmiljøloven § 14-15

Det stod i den konkrete arbeidsavtalen følgende: «Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager.»

Etter at arbeidstakeren hadde fått for mye i diettgodtgjørelse ble det trukket av arbeidsgiver i en senere lønnsutbetaling med henvisning til klausulen.

Høyesterett henviste til arbeidsmiljøloven § 14-15 som forbyr trekk i lønn uten i helt spesifikke situasjoner. Det som konkret ble vurdert var om: «Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt: … c) når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale, …»

Det Høyesterett tok stilling til var om en slik generell rett til å trekke ved feilutbetalinger i arbeidsavtalen var tilstrekkelig som en slik skriftlig avtale.

Høyesteretts uttalelser

Høyesterett delte seg i et flertall på fire og et mindretall på en dommer. Flertallet kom til at den generelle formuleringen ikke ga adgang til å trekke en arbeidstaker i lønn der det hadde skjedd en feilutbetaling.

Flertallet tolket ordlyden i § 14-15 innskrenkende, i den forstand at det ikke kunne forhåndsavtales en slik generell adgang til å trekke i lønn ved feilutbetalinger. Det er først etter at feilutbetaling har skjedd, eller tilbakebetalingskravet har oppstått hos arbeidsgiver, at det kan avtales en slik tilbakebetaling. I avsnitt 45 oppsummeres dette slik: «bestemmelsen må tolkes slik at den avtalen lønnstrekket bygger på, må konkretisere det aktuelle lønnstrekket i en slik grad at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger. For trekk som skyldes uriktige lønnsutbetalinger, må avtalen da i praksis være inngått enten i forbindelse med feilutbetalingen eller etterpå.»

En annen ting fra dommen er at Høyesterett fant at arbeidsgiver uansett ikke hadde krav på tilbakebetaling.

Betydningen for arbeidsgivere

Det er mange arbeidsgivere som har standardformuleringer om trekk tilsvarende det som ble vurdert av Høyesterett i denne saken. Slike standardformuleringer vil ikke fremover være holdbare ved feilutbetalinger. Det må i slike tilfeller avtales konkret etter at feilutbetalingen har oppstått at det er adgang til å motregne i senere lønnskrav.

Høyesterett uttalte at avtaler som på forhånd gir arbeidsgivere rett til å trekke for f.eks. husleie eller kantinekostnader vil kunne gjøres gjeldende.

Avgjørelsen fra Høyesterett kan leses i sin helhet her.

Mange arbeidsgivere vil måtte gjennomgå og tilpasse sine arbeidsavtaler. Harris Advokatfirma har lang erfaring med bistand til arbeidsgivere og står klar for å bistå.