Ny lov om arv og dødsboskifte (arveloven)

Komiteen foreslo en betydelig mindre økning i pliktdelsarven enn regjeringens forslag på 25 G (i dag ca. 2,5 millioner kroner). Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget i midten av mai måned 2019, i samsvar med innstillingen fra justiskomiteen.

Pliktdelsarv

Livsarvingene skal fremdeles ha rett til pliktdelsarv etter den nye arveloven. Som etter gjeldende lov skal pliktdelsarven utgjøre to tredeler av arven. Den beløpsmessige begrensningen på én million kroner etter dagens arvelov er oppjustert til 15 G, i dag ca. 1,5 millioner kroner. Den særlige beløpsbegrensningen i gjeldende lov på 200 000 kroner for hvert barnebarn er ikke videreført i den nye loven.

Videre oppheves begrensningen om at arvelateren i testament ikke kan disponere over eiendeler som har større verdi enn den delen av arven som overstiger pliktdelsarven. Den nye arveloven bestemmer at arvelateren ved testament kan fastsette at en livsarving skal få pliktdelsarven utdelt i kontanter. Arvelateren kan ved testament også gi en livsarving rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, selv om eiendelen er verdt mer enn arvingens andel av arven. Livsarvingen må i så fall betale det overskytende til boet. Lovendringen gir altså arvelateren større testasjonsfrihet. Dersom arvelateren f.eks. ønsker å testamentere fritidseiendommen til den ene livsarvingen, kan dette nå gjøres selv om verdien av eiendommen overstiger pliktdelsarven. Forutsetningen er at livsarvingen som mottar fritidseiendommen kan betale ut de andre arvingene.

Uskifte

Den nye arveloven viderefører utgangspunktet om at den gjenlevende ektefellen i levende live rår over uskifteboet som en eier. Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom er fjernet. Adgangen til å gi bort fast eiendom skal i stedet vurderes etter regelen om at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Et gavesalg av en fast eiendom vil dermed være tillatt etter den nye loven, så lenge gaveandelen ikke blir for stor sammenlignet med de totale verdiene i boet.

For å gi arvingene bedre muligheter til innsyn i uskifteboets økonomi, er det gitt en regel om utvidet adgang til å kreve sikring av bevis (kontoutskrifter o.l.) dersom det er grunn til å tro at den gjenlevende ektefellen har rådet over uskifteformuen i strid med arvelovens regler.

Avkall på arv

Gjeldende arvelov skiller mellom avkall på fremtidig arv mens arvelateren er i live og avslag på falt arv etter at arvelateren er død. Dette skillet oppheves ved den nye arveloven, som gir en samlet regulering, begge deler omtalt som avkall på arv. Den nye arveloven bestemmer at det kan gis helt eller delvis avkall på fremtidig eller falt arv, og at arv som det er gitt avkall på, fordeles som om arvingen var død før arvelateren.

Avkortning av arv

Etter gjeldende arvelov skal det gjøres fradrag i arven til en livsarving for gaver eller forskudd på arv som vedkommende har mottatt mens arvelateren var i live, dersom arvelateren har fastsatt dette eller slik avkortning ellers blir godtgjort å være i samsvar med arvelaterens forutsetninger. Den nye arveloven endrer denne regelen til at avkortning i arven bare skal gjøres hvis dette var satt som en betingelse for den økonomiske ytelsen arvingen mottok. Det vil være en klar fordel for det fremtidige skifteoppgjøret at en slik betingelse har kommet til uttrykk skriftlig, gjerne i form av et gavebrev. Det er derfor inntatt en påminnelse i loven om at betingelsen bør være skriftlig og meddelt de andre arvingene.

Øvrige hovedtrekk i den nye arveloven, ikrafttredelse og overgangsregler

Den nye arveloven inneholder både regler om arv og om skifte av dødsbo. Den erstatter dermed arveloven av 1972 og reglene om dødsboskifte i skifteloven av 1930. Skiftelovens regler om skifte av felleseie ved samlivsbrudd er flyttet over i et nytt kapittel i ekteskapsloven. Samlet innebærer dette at arveloven 1972 og skifteloven 1930 oppheves.

Den nye arveloven bygger i stor grad på de samme prinsippene som gjeldende arvelov av 1972 med hensyn til retten til arv. Først og fremst dreier det seg om justeringer av den nåværende arvelovens regler, med sikte på å sikre en arvelov som er tilpasset dagens familiemønstre og oppfatninger av hva som er en rettferdig fordeling av arv.

Også når det gjelder reglene om skifte av dødsbo, er det i stor grad tale om en videreføring av kjente prinsipper fra den någjeldende skifteloven av 1930. Det skal ikke gjennomføres noen omfattende administrative endringer.

Det er lagt stor vekt på at loven skal være brukervennlig, med en oversiktlig struktur og med et språk som kan forstås også av dem som ikke har juridisk bakgrunn. For å oppnå dette er enkelte av de juridiske begrepene som brukes i dagens lovgivning erstattet av en mer moderne og forståelig terminologi.

Regjeringen har vedtatt å sette i kraft ny arvelov fra 1. januar 2021.

I overgangsreglene for den nye loven er det tatt utgangspunkt i dødsfallstidspunktet. Arveloven 1972 og skifteloven 1930 får dermed anvendelse hvis arvelateren dør før den nye loven er i kraft, og tilsvarende vil den nye loven gjelde for dødsfall som finner sted etter ikrafttredelsen. For uskiftetilfellene er det tidspunktet for den lengstlevendes død eller tidspunktet for når det kreves skifte av uskifteboet, som får betydning. Når det gjelder anvendelsen av testamentsreglene, skal gyldigheten av et testament avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. I tillegg kommer særlige overgangsregler for anvendelsen av den nye lovens pliktdelsregler. Dersom arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse, er det den nye lovens pliktdelsregler som setter rammene for hva testasjonen kan gå ut på. Dør arvelateren før dette tidspunktet, skal testasjonen vurderes etter pliktdelsreglene i 1972-loven. For anvendelsen av pliktdelsreglene er det med andre ord dødsfallstidspunktet som er avgjørende, ikke tidspunktet for opprettelsen eller endringen av testamentet.

Kontakt oss

Harris har lang tradisjon som trygg rådgiver for familier. Vi bistår i saker om arvespørsmål samt ved skifteoppgjør etter dødsfall og samlivsbrudd.

På våre nettsider har vi samlet nyttig informasjon. Her finner du også kontaktinformasjon til våre tilknyttede advokater.