For å legge til rette for norsk næringsvirksomhet og styrke det norske private eierskapet ytterligere foreslo regjeringen Solberg en ytterligere reduksjon i verdsettelsen av arbeidende kapital. Den lavere verdsettelsen gjelder for aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld. For 2021 verdsettes arbeidende kapital til 55 % av formuesskattefradraget, som foreslås ytterligere redusert til 50 % fra 2022. Regjeringen Støre skal bygge på Hurdalsplattformen som slår fast at «Aksjer og næringseiendom m.m. skal verdsettes til 80 prosent i tråd med skatteforliket i 2016.». Det er dermed lite sannsynlig at forslaget til Regjerningen Solberg vil bli vedtatt.
Primærboliger verdsettes etter dagens regler til 25 % av en beregnet omsetningsverdi. Regjeringen Solberg foreslo å øke verdsettelsen av primærboliger til 50 % for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner, samt å øke verdsettelsen av sekundærboliger til 95 %. Forslaget er ment å redusere insentivene til å spare i dyre boliger fremfor i næringsvirksomhet. Hurdalsplattformen inneholder ikke konkrete utsagn om formuesskatt på bolig, men Regjerningen Støre vil «Gjøre formuesskatten mer rettferdig, ved at personer med høye formuer betaler mer i skatt samtidig som bunnfradraget økes.». Samtidig ønsker Regjeringen Støre en mer nøyaktig verdsettelse for eiendomsskatt av dyre eiendommer. En skal derfor ikke se bort fra at Regjeringen Solbergs forslag om skjerpet formuesbeskatning av verdifulle primærboliger videreføres av den nye regjeringen.
Regjeringen foreslår også å oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 10 % fra 2021 til 2022. Formuesverdiene av fritidsboliger ble sist justert fra 2013 til 2014, og da med 10 %. Endringen er foreslått for å begrense etterslepet i de skattemessige formuesverdiene som har oppstått som følge av økte markedsverdier de siste årene.
Bunnfradraget foreslås økt fra 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektefeller) til 1,6 mill. kroner (3,2 mill. kroner for ektefeller).