EUs taksonomi

1. Hva er EUs taksonomi?

EUs taksonomi er et klassifiseringssystem for finansbransjen og store virksomheter, og skal være et sentralt verktøy i EU-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finans. Systemet setter kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som kan regnes som bærekraftige gjennom et klassifiseringssystem. Det overordnede regelverket ble vedtatt i EU i 2020, men fortsatt gjenstår det å vedta noen reguleringer rundt konkrete tiltak og hva som skal gjelde i ulike bransjer.

Taksonomien knytter seg tett til EUs seks miljømål. Disse målene er:

1. begrensninger av klimaendringer
2. klimatilpasning
3. bærekraftig bruk og bevaring av vann- og havressurser
4. omstilling til sirkulærøkonomi
5. forebygging og kontroll av forurensning
6. beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.

Virksomheter vil bli klassifisert etter hvordan de oppfyller disse miljømålene. På den måten kan investorer og banker finne de reelt grønne og bærekraftige prosjektene, og når disse kan identifiseres er det ventet at de vil få økt tilgang til kapital slik at omstillingen til et mer bærekraftig samfunn vil gå raskere. I tillegg vil det stilles krav til at virksomheter av en viss størrelse rapporterer hvilke av aktivitetene som defineres som bærekraftige.

Felles for alle aktiviteter er at de må bidra positivt til minst ett av EUs seks miljømål. Gjør ikke aktiviteten dette, vil aktiviteten ikke være å betegne som grønn. Videre må aktiviteten ikke gjøre betydelig skade på noen av de andre miljømålene og man må innfri minimumskrav for sosiale forhold og styring.

2. Når kommer taksonomiregelverket?

EUs taksonomiforordning har allerede trådt i kraft i EU, men den er ikke innført i Norge ennå. Regjeringen har informert om at taksonomiforordningen trer i kraft i Norge i løpet av første halvdel av 2022, ved at den blir innlemmet i EØS-avtalen. Finansdepartementet har foreslått å gjennomføre EUs taksonomiforordning og offentliggjøringsforordning i en norsk lov som vil tre i kraft etter dette. Det oppfordrer imidlertid norske rapporteringspliktige foretak til å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine regnskapsrapporter allerede for regnskapsåret 2021.

3. Hvem omfattes av taksonomien?

I første omgang er det børsnoterte foretak med mer enn 500 ansatte og en viss omsetning, samt finansmarkedsaktører som f.eks. banker og investorer, som skal inkludere informasjon i årsrapporten om i hvilken grad virksomheten kan klassifiseres som bærekraftig etter taksonomien. Det er ventet at forpliktelsene, eller i hvert fall noen av dem, etter hvert også vil gjelde for mindre virksomheter.

4. Hva innebærer taksonomien for min bedrift?

Virksomheter som er omfattet av taksonomien er forpliktet til å rapportere i henhold til reglene, men mindre foretak vil kunne rapportere frivillig. Spesielt for virksomheter som har rapporteringspliktige eiere som f.eks. investeringsfond vil det være gunstig å rapportere, siden eieren vil trenge denne informasjonen for å kunne rapportere selv. Det vil også kunne være fordelaktig for små eller mellomstore bedrifter å rapportere for å komme i bedre posisjon til å få gunstige grønne lån fra banker, siden også banker må rapportere for sin virksomhet. I tillegg vil rapporteringen øke synligheten ovenfor investorer som er interessert i å gjøre grønne investeringer.

Taksonomiforordningen får dermed stor betydning ikke bare innen finans, men også i flere andre definerte sektorer som f.eks. eiendom, bygg og anlegg, landbruk og skogbruk, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, industri, transport og lagring med flere.

Som nevnt vil taksonomiregelverket blir utviklet i årene fremover og trolig omfatte mindre virksomheter etter hvert. Det er grunn til å være proaktiv og se på muligheten for å begynne å rapportere allerede nå. Å rapportere på bærekraft og oppnå en gunstig klassifisering etter taksonomien kan også styrke omdømmet i mange ulike sammenhenger.

I første omgang bør virksomheter sette seg godt inn i hva klassifiseringskravene betyr for deres virksomhet, kartlegge hvilke aktiviteter virksomheten har, og deretter lage styringsverktøy som sikrer etterlevelse av kravene. Det kan også være hensiktsmessig med en oppfølgingsplan for videre arbeid.

Den aktiviteten som bedriften utøver vil være bestemmende for hvilke krav som må innfris for å være i tråd med taksonomien. Som et eksempel vil det i eiendomsbransjen stilles krav for å bli klassifisert som bærekraftig at nybygg bygges med et energibehov som er under et nasjonalt definert mål. Det vil være krav til CO2-beregninger for materialbruk, livsløpsberegninger og krav til plassering for å minimere påvirkning på miljøet. Det innebærer at porteføljestyring og planlegging for å imøtekomme fremtidige krav blir svært viktig.

Harris vil kunne bistå med å kartlegge hva regelverket betyr for din virksomhet og hvordan du kan forberede dine aktiviteter og organisasjon på å rapportere i henhold til taksonomiregelverket og oppnå en best mulig klassifisering.

EU har lansert et taksonomi-kompass hvor man kan slå opp på ulike aktiviteter for å se hvilke krav som stilles innenfor hver kategori.

EUs taksonomi må sees i sammenheng med EUs offentliggjøringsforordning (ESG-forordningen), som pålegger virksomheter opplysningsplikt om bærekraft. Les mer om ESG her.