Høyesterett anser advokatfirma ansvarlig som arbeidsgiver for partneres skadevoldende handlinger

28. mai 2015

Høyesterett har vurdert at skadelidte kan ha krav mot advokatfirmaet som partneren eier, i sak HR-2015-981-A

Konkret gjaldt saken arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven § 2-1 for et advokatfirma i tilknytning til handlinger utført av en partner som arbeidet i selskapet.

Skaden hadde ikke rammet klienten, men tredjemann. Handlingene partneren hadde utført var skjedd under oppdrag for firmaets klient som ønsket å omgjøre et salg av aksjer.

I ingressen på lovdata er følgende uttalt:

En daværende partner i et advokatfirma hadde i tilknytning til utførelsen av et oppdrag forsettlig og planmessig tilegnet seg verdier i form av aksjer i familieselskaper som hadde tilhørt klientens barn. Høyesterett kom til at advokatfirmaet måtte hefte på grunnlag av arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven § 2-1 for utgiftene med å få aksjene tilbakeført og for tap som følge av advokatens uttak av midler fra selskapene. Etter Høyesteretts syn må også partnere som utøver advokatvirksomhet, anses som arbeidstakere etter bestemmelsen. Også bestemmelsens krav om saklig tilknytning mellom arbeidsgivers virksomhet og den skadegjørende handling ble ansett oppfylt, og det ble uttalt at det ikke lenger kan opprettholdes som hovedregel at forsettlige skadeforvoldelser ligger utenfor arbeidsgiverens ansvarsområde. Da saken for Høyesterett var begrenset til spørsmålet om ansvarsgrunnlag, og advokatfirmaet også hadde fremsatt andre innsigelser som ikke var behandlet av de tidligere retter, ble lagmannsrettens frifinnende dom opphevet

HR uttalte i avsnitt 69:

“Gjeldende regler om aktiv identifikasjon i relasjon til erstatningsansvar overfor skadelidte som ikke er kontraktspart, vil omfatte så vel virksomhetens organer som andre med tilstrekkelig tilknytning til virksomheten, herunder ansatte arbeidstakere. Rettspolitisk er det etter mitt syn vanskelig å begrunne at et advokatfirma som X i mindre grad skal identifiseres med en partner som utfører advokatoppdrag i advokatfirmaets navn og ellers inngår i det en kan kalle den “vanlige arbeidsstokk”, enn med ansatte advokater. Skadelidtes behov for vern mot skade taler med tyngde for en vid tolkning av arbeidstakerbegrepet som også omfatter partnere som utfører advokatvirksomhet.”

Høyesterett konkluderte med at også partnere var å anse som «arbeidstaker» i skl. § 2-1.

Det avgjørende spørsmålet ble da om det forelå tilstrekkelig saklig tilknytning til den skadegjørende handling. Retten la til grunn at partneren bevisst hadde påført de skadelidte tap ved å få overdratt aksjer til seg og ved å ta ut utbytte fra aksjeselskapene.

HR uttaler i avsnitt 83:

“Ved avveiningen må det tillegges vesentlig vekt at de skadevoldende handlinger skjedde i forbindelse med at F utførte oppdrag for [nå avdøde] E, og at det fremsto slik for A og B [barn av E]. Selv om tapet her ikke rammet oppdragsgiver [men A og B], må det ved avveiningen i alminnelighet legges betydelig vekt på den tillit også andre enn oppdragsgiver bør kunne ha til at advokater utøver sitt virke på en forsvarlig måte. At også andre enn klienter kommer inn under et slikt tillitsaspekt, er en naturlig konsekvens av at en kunnskapsbedrift organiserer seg som et fullintegrert økonomisk fellesskap og markedsfører seg med den kompetanse, kapasitet og bredde som det samlede fellesskapet til enhver tid gir. Ved dette skapes en forventning overfor omgivelsene om at fellesskapet tar ansvar for de tjenester den enkelte deltaker leverer, og ved dette sikrer at tjenestene har en høy faglig og etisk standard som omverden ikke skal måtte etterprøve. Virksomheten vil være avhengig av slik tillit og må – selv for konkrete skader man ikke har kunnet forbygge – ha et ansvar for å reparere dem gjennom erstatning. Også prevensjonstanken taler for en slik løsning.”(vår understrekning)

Selskapet ble følgelig holdt ansvarlig selv om det ikke var klienten som ble påført noe tap. I dette tilfellet var det hans barn som ikke fikk en forventet arv ved klientens død som følge av partnerens press på dem for å inngå avtale om tilbakeføring av aksjer til faren og unnlate å fortelle at aksjene deretter ville bli hans (premiss 21).

Konsekvensen av avgjørelsen er at et fellesskap bestående av partnere som arbeider for fellesskapet med grunnlag i selskapsavtalen kan bli holdt ansvarlig for den enkelte deltakers skadevoldende handlinger på samme måte som en arbeidsgiver vil være det i forhold til en ansatt. Dette vil omfatte også andre typer konsulentselskaper/ eller selskaper bestående av partnere uten et direkte ansettelsesforhold, uavhengig av organisering. Dette vil ha stor praktisk betydning for konsulenter (advokater, revisorer, ingeniører, mv.). Selskaper organisert med partnere og eiere bør gjennomgå både som bør gjennomgå sine selskapsavtaler og forsikringsordninger med øye for at domstolen vil kunne ilegge ansvar for skadevoldende handlinger overfor tredjeparter selv om selskapet ikke har kunnet påvirke handlingene.

Ved spørsmål kan advokat Claus Holm Isaksen kontaktes.