Oppsigelse sendt med e-post virker ikke
8. juli 2016
Jæren tingrett har nettopp avgjort at e-post ikke kan benyttes for å si opp arbeidstakere. Dermed fikk oppsigelsen først virkning en måned etter det arbeidsgiver hadde tenkt.
Arbeidsmiljøloven § 15-4 angir to mulige måter å gi oppsigelse på: Enten levere den til arbeidstaker personlig, eller å sende oppsigelsen i rekommandert brev. Saken var anlagt av en rekke oppsagte medarbeidere som gruppesøksmål mot arbeidsgiver som hadde sendt en rekke oppsigelser per e-post. De var i tillegg sendt i rekommandert brev.
Oppsigelser er såkalt «påbud» i avtalerettslig forstand, og har virkning fra den kommer frem slik at mottaker kan gjøre seg kjent med innholdet. En e-post kommer frem i det den sendes så å si, og kan leses av mottaker ganske umiddelbart. Siden arbeidsmiljøloven § 15-4 bare viser til to mulige fremgangsmåter, overlevering eller rekommandert brev, og departementet i Ot. prp. nr 108 (2000-2001) hadde vurdert om det skulle åpnes for elektronisk kommunikasjon for oppsigelser og funnet at tiden ikke var moden for det, konkluderte tingretten med at oppsigelse sendt med e-post ikke fikk virkning. Arbeidsgiver kan bare si opp på den måten og i den formen som arbeidsmiljøloven anviser.
Arbeidsgiver ble ikke hørt med at bestemmelsen var en ordensregel og at spørsmålet om når oppsigelsen er kommet frem, kun er et bevisspørsmål. Arbeidsgiver viste til at e-post er i dag en vanlig måte å kommunisere med medarbeidere på, den er skriftlig og ivaretar notoritets-hensynene som ligger bak bestemmelsen, og at arbeidsmiljøloven må tolkes slik at den blir i samsvar med samfunnsutviklingen.
Tingretten kom til sitt resultat under betydelig tvil. Det er derfor all grunn til å regne med at siste ord ikke er sagt i spørsmålet om oppsigelse per e-post kan benyttes.
Arbeidslivsgruppen i Harris står klar til å bistå både arbeidsgivere og arbeidstakere.
Advokat / Assosiert partner
Aktuelt
-
Interne opprykk i Harris ❘ Hege Skansen og Vibeke Frøyseth blir senioradvokater
-
Ingrid Kyvig blir partner i Harris
-
Frokostmøte | Høyesterett har satt punktum i Strandsonesaken – hva betyr det?
-
Høyesterettsdom om strandsonesak – Harris forklarer
-
Hva gjør du hvis entreprenøren går konkurs?
-
Frivillig retting av skatt kan forsvinne
-
Innleieforbudet behandlet i EFTA-domstolen i dag
-
Avklaring fra EU-domstolen – kommersielle formål kan utgjøre berettigede interesser etter GDPR
-
Nye krav til kjønnsrepresentasjon i styrene – Har selskapet kontroll på endringene?
Kompetanse
-
Bedrift
- Arbeidsrett
- Bærekraft
- Bedrifts- og industrikontrakter
- Compliance
- Eiendomsmegling
- Eiendomstransaksjoner
- Eiendomsutvikling
- Ekspropriasjon
- Entreprise
- Familie, arv og skifte
- Forvaltningsrett
- Havbruk
- Immaterialrett
- Insolvens og restrukturering
- Konkurranserett, statsstøtte og EØS
- Næringseiendom
- Offentlige anskaffelser
- Personvern
- Plan- og bygningsrett
- Proptech
- Prosess og tvisteløsning
- Selskapsrett
- Skatt- og avgiftsrett
- Transaksjoner
-
Eiendom
- Bærekraft
- Eiendomsmegling
- Eiendomstransaksjoner
- Eiendomsutvikling
- Ekspropriasjon
- Entreprise
- Fast eiendom
- Håndverkertjenester
- Jordskifte
- Miljø- og energirett
- Næringseiendom
- Plan- og bygningsrett
- Proptech
- Prosess og tvisteløsning
- Skatt- og avgiftsrett
- Tingsrett
- Tomtefeste
- Transaksjoner
- Tvist etter kjøp/salg av eiendom