Vanskeligere å begrense utvalgskrets i forbindelse med nedbemanning?

Ansatt i Telenor Norge AS med 32 års ansiennitet ble oppsagt på grunn av nedbemanning.

Telenor hadde i forbindelse med en nedbemanning avgrenset den berørte utvalgskrets til en businessdivisjon i Trondheim. Dette helt i tråd med hvordan slike nedbemanninger var blitt foretatt fra 2005, ved at utvalgskrets ble begrenset av divisjon og geografi. En salgskonsulent i Telenor Norge AS med 32 års ansiennitet ble oppsagt på grunn av nedbemanning. Lagmannsretten kom til at avgrensingen av utvelgelseskretsen ikke oppfylte kravet til saklig grunn. Telenor Norge AS anket saken til Høyesterett.

Høyesterett  forkastet Telenor Norge AS’ anke.

Høyesterett fastslo nok en gang at utgangspunktet er hele virksomheten, men at dette kan fravikes der det foreligger saklig grunn. Det må i utgangspunktet foreligge tungtveiende grunner, men: «På den annen side kan arbeidsmiljøloven ikke forstås slik at den pålegger bedrifter prosesser som blir uforholdsmessig tyngende, og som vil bidra til å undergrave tryggheten for de gjenværende ansatte.»

Det som var styrende for rettens vurdering fremkommer i avsnitt 62: «Oppsummert kan en utvalgskrets være usaklig begrunnet dersom ansiennitetsprinsippet «helt mister sin betydning», jf. Nokas-dommen avsnitt 86, eller blir «vesentlig svekket», jf. NRK-dommen avsnitt 62.» I dette ligger etter vårt syn at Høyesterett anerkjenner behovet for og samtidig yttergrensen for en begrensning av utvalgskrets.

Høyesterett anerkjenner at Telenors situasjon, som stor virksomhet utsatt for intens konkurranse og behov for innovasjon, gjør at selskapet ikke kan pålegges uforholdsmessig tyngende prosesser. I forlengelsen av dette finner også Høyesterett at en slik begrensning som Telenor hadde lagt til grunn av divisjon etter geografi i utgangspunktet er saklig. Men i denne konkrete saken ble likevel begrensningen funnet å være usaklig.

Høyesterett trakk frem at den berørte divisjon kun bestod av 11 ansatte. Den personen som bestridte sakligheten hadde som en følge av avgrensningen ingen andre ansatte i sammenliknbare stillinger. Høyesterett peker deretter på at Telenor ikke hadde vurdert om andre divisjoner ved Trondheimskontoret skulle vært inkludert. Resultatet ble etter rettens syn at ansiennitetsprinsippet måtte «anses vesentlig svekket», og i forlengelsen av dette at avgrensningen ble for snever.

En krevende øvelse.

Nok en gang har Høyesterett bekreftet at en begrenset utvalgskrets kan være saklig. Videre er kretser som følger naturlige skillelinjer i segment og geografi i en større virksomhet nærliggende å anse som saklig begrensning. Men Høyesterett har gjentatte ganger, til tross for at prinsippene anerkjennes, underkjent de begrensninger som er foretatt på konkrete grunnlag.

Dommen viser hvor krevende det er for en virksomhet å gjennomføre slike prosesser, og behovet for god planlegging i forkant.

Les hele dommen her:

https://lovdata.no/dokument/HRSIV/avgjorelse/hr-2019-1986-a