Ekspropriasjon

Private utbyggingsprosjekt

Ved utbygging av enkelttomter, større boligfelt og næringsområder er det ofte behov for rettigheter over annen manns eiendom. Vi bistår utbyggere i gjennomføringen.

Behovet

Det mest vanlige behovet er ekspropriasjon av veiretter, rett til å legge vann- og avløpsledninger, samt annen infrastruktur som ledninger for strøm og trafostasjoner og fiber for nett.

Andre forhold kan være behov for oppføring av murer og skredvoller på naboeiendom, eller behov for fjerning av trær, masser eller installasjoner. Det kan også være behov for rett til å opparbeide fellesarealer som lekeplasser, felles parkering, internveier, mm.

Reguleringsplan

I noen tilfeller fremgår det av reguleringsplanen at tiltaket skal gjennomføres. Det fremgår eksempelvis av reguleringsplanen at veitilkomsten skal være via en privat vei som tilhører tredjepersoner, eller at det skal anlegges ny avkjørsel fra privat vei, over naboeiendom og inn på egen eiendom.

Selv om tiltaket fremgår av reguleringsplan, medfører imidlertid ikke det at en har fått en rett til å faktisk benytte veien eller å anlegge avkjørsel og vei. Det vil være behov for å anskaffe slik rett, enten gjennom avtale eller gjennom ekspropriasjon.

Hjemmel for ekspropriasjon

Det foreligger ekspropriasjonshjemmel i plan- og bygningsloven. Gjennom plan- og bygningslovens § 16-5 har en utbygger mulighet til å søke til kommunen om rett til ekspropriasjon for adkomst (vei), avløpsanlegg, fellesarealer, samt parkbelter i industriområder.

For andre behov enn de som er nevnt eksplisitt i § 16-5 kan det eksproprieres i medhold av plan- og bygningsloven § 16-2, 16-3 eller 16-4.
Da er det ikke utbygger selv som får ekspropriasjonsrett, det er kommunen som må ekspropriere på vegne av utbygger.

Videre prosess

Når en har fått rettigheter gjennom ekspropriasjon må en enten få en avtale med grunneieren om at en kan igangsette tiltaket (et arbeidsløyve), eller en må søke om forhåndstiltredelse, normalt er det Fylkesmannen som er riktig instans for det. Videre må det tas ut krav om skjønn for fastsettelse av erstatningen dersom en ikke blir enige om denne, og det er her viktig at skjønn tas ut innen fristen på 1 år fra ekspropriasjonsvedtak ble truffet.

Ekspropriasjon gjennom veglovens § 53

Også veglovens § 53 gir muligheter for ekspropriasjon av veitilkomst, og kan være nyttig i de tilfeller der kommunen ikke ønsker å bistå med å treffe ekspropriasjonsvedtak. En slik sak går for jordskifteretten. Jordskifteretten kan da også i samme sak ta stilling til om en allerede har rettigheter til vei, dersom det foreligger tvist om dette. Jordskifteretten fastsetter også erstatningen for inngrepet.

Se også vår artikkel om ekspropriasjon gjennom jordskifteretten. 

Andre muligheter

I tillegg foreligger det noen muligheter for ekspropriasjon gjennom oreigningsloven og noen spesiallover.

Kom tidlig i gang

Ekspropriasjon kan være tidkrevende og kostbart, og kan medføre at utbyggingsprosjekter stopper opp. Vi anbefaler derfor at en tidlig setter i gang prosessen for å skaffe alle nødvendige rettigheter.

Juridisk bistand

Harris har bistått utbyggere på Vestlandet i flere generasjoner, og vil kunne hjelpe utbyggere gjennom denne prosessen. Vi kan også forsøke å forhandle med grunneierne og gi råd i forhold til avtaler. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.

Vil du vite mer? Da kan kanskje disse artiklene være nyttige for deg:

Kontakt oss

Beskriv saken i korte trekk, men unngå sensitiv informasjon.

Vet du hvem du vil kontakte? Finn oversikt over alle menneskene her.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.