Begrensninger i direktekrav mot forsikringsselskap

Lovfestet direktekravsadgang

Etter forsikringsavtaleloven § 7-6 har lovgiver gitt skadelidte en direktekravsadgang mot forsikringsselskapet. Dersom det foreligger en ansvarsforsikring som dekker skadevolders erstatningsansvar, kan skadelidte kreve erstatning direkte fra forsikringsselskapet.

Skadelidte kan altså ved ansvarsforsikringer velge å forhold seg til forsikringsselskapet, uten å måtte gå veien om skadevolder. Bestemmelsen er særlig viktig der skadevolder ikke har tilstrekkelig midler eller avvikles etter at skaden er konstatert (eventuelt krav fremsatt). Det kan også være en fin løsning å forholde seg til forsikringsselskapet når skadevolder selv ikke forholder seg løsningsorientert til tvisten.

Bestemmelsen om direktekrav innehar også en viktig side til foreldelse. Så lenge skadelidte har meldt et krav mot forsikringsselskapet kan selskapet ikke påberope foreldelse uten at det varsles særskilt med en seks måneders frist jf. forsikringsavtaleloven § 8-6. Bestemmelsen gjør således unntak fra foreldelseslovens alminnelige regler om fristavbrudd.

Melding av krav

I motsetning til sikrede, som etter forsikringsavtaleloven § 8-5 må gi forsikringsselskapet melding om forsikringskrav innen ett år, inneholder forsikringsavtaleloven ingen egne frister for at skadelidte skal melde et direktekrav mot forsikringsselskapet. Utgangspunktet er at skadelidte må rette kravet mot forsikringsselskapet før det er foreldet.

Melder skadelidte direktekravet mot forsikringsselskapet etter at det er foreldet, vil forsikringsselskapet kunne påberope at de er ansvarsfri, fordi kravet allerede var foreldet da kravet ble fremmet.

Men hva da, om skadevolder har meldt kravet rettidig til forsikringsselskapet etter forsikringsavtaleloven § 8-5, mens skadelidte ikke selv har gjort gjeldende et direktekrav?

Kan skadelidte da påberope seg skadevolders melding av krav til forsikringsselskapet, slik at skadelidte nyter godt av forsikringsavtalelovens særregler om fristavbrudd?

Ny Høyesterettsdom avklarer

I en ny høyesterettsdom, HR-2023-2252-A, tar høyesterett stilling til nettopp dette.

Spørsmålet var om forsikringsselskapet måtte varsle skadelidte særskilt for å kunne påberope foreldelse, når skadevolder hadde meldt kravet til forsikringsselskapet rettidig etter forsikringsavtaleloven § 8-5, mens skadelidte selv ikke hadde rettet et direktekrav mot forsikringsselskapet før utløpet av de alminnelige foreldelsesfristene.

Høyesterett finner at forsikringsavtaleloven § 8-6 må tolkes slik at skadelidte, som vil gjøre gjeldende krav mot en skadevolders forsikringsselskap, må melde direktekravet til forsikringsselskapet selv for å kunne nyte godt av særregelen om avbrudd av foreldelsesfristen.

Særregelen for fristavbrudd i forsikringsavtaleloven gjelder således kun for den som melder/retter kravet til forsikringsselskapet.

Det fremkommer av høyesteretts dom at skadevolder ikke hadde videresendt et mottatte direktekrav fra skadelidte til forsikringsselskapet, og Høyesterett holder det åpent om spørsmålet kan stille seg annerledes dersom det hadde vært tilfelle.

For å unngå uklarheter bør du sørge for å kartlegge mulige forsikringsdekninger og ivareta dine interesser opp mot forsikringsselskapene tidlig i prosessen. Sørg for å fremme dine krav direkte mot forsikringsselskapet, og ikke bare mot skadevolder.

Avtaler om frafall av direktekravsadgang – Voldgiftsklausuler

Forsikringsavtaleloven åpner for at kontraktsparter kan frafalle retten til å kreve erstatning for skade direkte fra skadevolders forsikringsselskapet.

En slik avtale vil få virkning også for forsikringsselskapet, som kan påberope seg avtalen, og avvise direktekravet.

Det fremgår ikke av lovbestemmelsen i § 7-6 sjette ledd, hva som skal til for at en kontraktspart har fraskrevet seg retten til direktekrav, men både forarbeider, juridisk teori og underrettspraksis har lagt til grunn at en kontrakt, som fastslår at tvister om ansvarsregulering skal avgjøres ved voldgift, vil innebære at partene frafaller seg muligheten til å gjøre direktekrav mot forsikringsselskapet gjeldende.

Voldgiftsklausuler er vanlig i flere standardavtaler og leveringsbetingelser hvor ordlyden er fremforhandlet av bransjeaktører, som NLM, Orgalime og NTK kontrakter. Også for utførelsesentrepriser etter NS 8405 og NS 8415 er voldgift hovedregelen for krav over 100G.

Det kan altså være verdt å merke seg at en voldgiftsklausul vil ha som konsekvens at skadelidte ikke kan rette direktekrav mot forsikringsselskapet jf. forsikringsavtaleloven § 7-6.

Er det inngått avtaler om voldgift, eller andre avtaler om frafall av direktekravsadgang mot forsikringsselskapet, vil skadelidte således ikke ha mulighet til å fremme et direktekrav og vil da heller ikke kunne nyte godt av muligheten for å avbryte foreldelse ved direktekrav mot forsikringsselskapet.