Statsbudsjettet | Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

14. oktober 2021

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å lovfeste en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap. Forslaget er både en lovfesting og nyansering av gjeldende rett.

Konsernbidragsreglene gjelder som hovedregel kun mellom selskap som er hjemmehørende i Norge. Etter en uttalelse fra EFTA-domstolen i 2017, som slo fast at norske konsernbidragsregler var så strenge at de ikke var i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, har norske selskaper hatt fradragsrett for konsernbidrag til datterselskaper i andre EØS-land i enkelte tilfeller. Fradragsretten er bare tilstede dersom det kan godtgjøres at konsernbidraget er benyttet til å dekke et tap (underskudd) som er endelig.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2022 å lovfeste en slik begrenset fradragsrett. Forslaget skal sikre at reglene om konsernbidrag er i tråd med EØS-retten.

Forslaget innebærer at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et direkte eiet  datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat.

For at et underskudd skal kunne anses endelig, er det blant annet oppstilt vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet er hjemmehørende. Dette innebærer at en blant annet må vurdere om tidligere handlingsalternativer ville kunne sørge for at datterselskapet kunne utnyttet underskuddet. Men, for at fradraget skal kunne nektes må muligheten være både faktisk og rettslig mulig.

Det er også knyttet vilkår til at det utenlandske selskapet senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, skal likvideres. Datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året.

Det foreslås også særlige regler om beregningen av størrelsen på fradraget. Blant annet innebærer forslaget at det bare skal gis fradrag for underskudd som er oppstått i de årene de alminnelige eier og innflytelseskravene knyttet til konsernbidrag er oppfylt.

Fradraget vil også være begrenset til givers skattepliktige inntekt, slik som for konsernbidrag mellom norske selskap. Virkningen, sammenholdt med kravet om likvidasjon, er en ganske sterk begrensning i fradragsretten.

Selv om forslaget er en sårt tiltrengt klargjøring av gjeldende rett, er fradragsretten fortsatt veldig snever, og det forventes ikke at ligningspraksis blir betydelig myknet dersom forslaget vedtas. Fornuftig organisering og kostnadsstyring er derfor fortsatt helt nødvendig ved etablering av utenlandske datterselskaper.

Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål til konsernbidrag over landegrensene.