Listen er lagt høyt for å si opp arbeidstakere som svikter i sin arbeidsutførelse

Retten slår innledningsvis fast utgangspunktene for vurderingene som skal gjøres: «I saker hvor oppsigelsen – som her – begrunnes i mangelfulle arbeidsprestasjoner, kreves det som nevnt foran at svikten samlet sett ligger markert under det arbeidsgiver kunne forvente» Bevisbyrden for at slik svikt foreligger påhviler arbeidsgiver.

Det skal i tillegg foretas: «en konkret og skjønnsmessig avveining av virksomhetens og den ansattes interesser. Spørsmålet er om det etter en samlet avveining av begge parters behov anses rimelig og naturlig å bringe arbeidsforholdet til opphør. Rettspraksis viser at terskelen er høy og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner»

Saklig grunnlag?

Retten var samlet om at det forelå mangelfulle arbeidsprestasjoner, og ga i redegjørelsen for faktum utfyllende beskrivelser av disse. Ulikheten mellom flertallet og mindretallets vurderinger av om oppsigelsen var gyldig synes å ligge i om de mangelfulle prestasjonene ut fra arbeidstakers situasjon skulle tillegges slik vekt at det var saklig grunnlag for en oppsigelse.

Flertallets vurderinger

Lagmannsrettens flertall kom til at det er arbeidsgivers ansvar at oppgavene medarbeideren fikk, ble tilpasset hennes situasjon med redusert arbeidstid og to små barn hjemme. Lagmannsrettens flertall kunne ikke se at arbeidsgiver hadde ført bevis for at arbeidsmengden var tilpasset arbeidstakers situasjon, selv om hun arbeidet i redusert stilling. Flertallet mente heller ikke at forholdene ble lagt tilstrekkelig godt til rett for at arbeidstaker kunne ha mulighet til å lykkes.

«Etter flertallets syn trekker arbeidsgiver for bastante og vidtrekkende konklusjoner om arbeidstakers arbeidsprestasjoner, dels på bakgrunn av enkeltepisoder og dels uten å ta tilstrekkelig hensyn til den situasjonen hun var i. Flertallet mener at så lenge A kun jobbet 40 prosent og dessuten var i en oppstartfase med innkjøring i et nytt ERP-system, var det høsten 2017 verken rimelig eller naturlig å trekke den konklusjonen at hennes arbeidsprestasjoner lå klart under det arbeidsgiver kunne forvente. Hun hadde ennå ikke fått vise hva hun kunne prestere under vanlige arbeidsforhold, og perioden etter hennes tilbakekomst dannet ikke noe godt grunnlag for en beslutning om oppsigelse.»

Mindretallets vurderinger

Mindretallet tok utgangspunkt i «at stillingen som controller forutsetter en høy grad av nøyaktighet, bred forståelse for de funksjonene som skal kontrolleres, og selvstendighet i rollen stillingsbeskrivelse. … Arbeidsgiver hadde derfor grunn til å forlange at den som skulle fylle stillingen, arbeidet selvstendig og nøyaktig, fulgte opp tidsfrister og tok ansvar for oppgavene, herunder også å lage og videreutvikle gode rutiner for de oppgavene hun hadde ansvaret for».

Mindretallet fant at gjennomgangen av den fremlagte dokumentasjonen viste at arbeidstaker ikke nådde opp til disse kravene.

«Den vesentligste innvendingen fra arbeidsgivers side var, slik mindretallet oppfatter det, likevel at A helt generelt ikke syntes å ha fått tilstrekkelig grep om hva hennes oppgaver og ansvar var, og at mange kolleger til stadighet ble kontaktet med spørsmål om hvordan oppgavene skulle utføres. Av de fremlagte henvendelsene på epost til ulike kolleger i Norge, Danmark og Finland synes det videre å fremgå at forespørslene sendes ut uten at A selv har gjort særlige forsøk på å finne ut av ting på egen hånd».

Oppsigelsen var derfor etter mindretallets syn berettiget.

Hensynet til arbeidstaker ble avgjørende

Det er ut fra beskrivelsen av de faktiske forhold gjengitt i saken, og den stilling arbeidstaker var tilsatt i, vanskelig å ikke ha sympati for mindretallets syn. Flertallets krav til tålmodighet og tilrettelegging fra arbeidsgiver er etter vårt syn svært strenge sett hen til rettens beskrivelser av arbeidstakers svikt ved utførelse av arbeidet. Avgjørelsen viser hvordan arbeidsgiver blir møtt med svært strenge krav der hensynet til arbeidstaker ofte tillegges større vekt enn arbeidsgivers interesser.

Avgjørelsen er ikke rettskraftig.

Harris Advokatfirma

Harris Advokatfirma yter rådgivning og bidrar med tvistehåndtering innenfor alle spørsmål både i den individuelle og kollektive arbeidsretten.

Våre advokater har omfattende erfaring og kompetanse med bistand innenfor alle deler av arbeidsretten. Vi bistår både private og offentlige arbeidsgivere av ulik størrelse så vel som arbeidstakere. Harris Advokatfirma håndterer jevnlig og har bred erfaring med prosedyreoppdrag for domstolene tilknyttet arbeidsrettslige problemstillinger. Flere av våre advokater har også prosedert arbeidsrettslige problemstillinger for Høyesterett.

Ta kontakt med en av våre tilknyttede advokater for spørsmål om arbeidsrett.