Nye regler for varsling

23. juni 2017

Regjeringen har ønsket å styrke vernet om varslere, og har nå gjennomført flere endringer i arbeidsmiljøloven som trer i kraft fra 1.7.2017. Reglene om varsling er nå i et eget kapittel 2A i arbeidsmiljøloven. Endringene pålegger arbeidsgivere å utarbeide varslingsrutiner, utvider varslervernet og ilegger offentlige myndigheter taushetsplikt om varsleres identitet.

Plikten til å utarbeide rutiner for varsling

Også små virksomheter må rutiner for varsling. Det har frem til i dag vært noe uklart hvilke virksomheter som har hatt denne plikten. Alle virksomheter som sysselsetter mer enn 5 ansatte plikter nå å utarbeide varslingsrutiner.

Også virksomheter med mindre enn 5 ansatte må nå utarbeide varslingsrutiner dersom «forholdene i virksomheten tilsier dette». Det kan f. eks. være at arbeidet innebærer risiko for skader.

Rutinene for varsling skal være skriftlige og utarbeides i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. I rutinene skal det være en oppfordring til å varsle om «kritikkverdige forhold» og en beskrivelse av fremgangsmåten ved varsling. Rutinene skal også angi fremgangsmåten for mottak, behandling og oppfølging av en varsling.

Vern om innleide

Fra 1. juli vil også innleide arbeidstakere være omfattet av varslervernet. Dette betyr at innleide har en rett til å varsle sin innleier om kritikkverdige forhold. Han eller hun vil deretter være vernet mot gjengjeldelse. Vernet mot gjengjeldelse gjelder både overfor innleier og egen arbeidsgiver.

Taushetsplikt

Dersom det varsles til en tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet vil alle ansatte der være underlagt taushetsplikt om varslerens identitet. Taushetsplikten knytter seg både til varslerens navn, men også andre opplysninger som kan identifisere varsleren.

Utfordringen for arbeidsgiver

Lovgiver har gjennom endringene gjort det klart at varsling er viktig og skal tas på alvor. Likevel benyttes det et så vidt uklart begrep som at «forholdene i virksomheten tilsier det», som grunnlag for en plikt til å etablere varslingsrutiner. Merknadene i lovforarbeidene tilfører lite klarhet utover at risikoforholdene i virksomheten er av betydning. Hvordan dette skal forstås må konkret vurderes av arbeidsgiver som sysselsetter færre enn 5 ansatte. Et annet uklart begrep er «kritikkverdige forhold». Hvordan skal en arbeidsgiver forholde seg i situasjoner hvor en arbeidskonflikt varsles som «kritikkverdige forhold» av en eller flere parter?

Arbeidslivsgruppen i Harris står klar til å bistå både arbeidsgivere og arbeidstakere.