Regjeringen foreslår innstramminger i reglene om leie av arbeidskraft

Målet med endringene i reglene om leie av arbeidskraft

Med en målsetning om å få flere faste ansettelser i arbeidslivet har regjeringen foreslått en rekke endringer i regler for innleie. Gjennom dette ønsker regjeringen å skape et tryggere arbeidsliv for arbeidstakere. Du kan lese proposisjonen her.

Endringene knytter seg til innstramming i bruken av innleie, samt strengere krav til bemanningsforetak. De sentrale elementene i de foreslåtte endringene om begrensningen i adgangen til innleie er beskrevet slik i departementets pressemelding:

• En generell innstramming i adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak, ved å oppheve adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter».
  
• Å styrke innleides rett til fast ansettelse i innleievirksomheten, ved at innleie etter avtale med tillitsvalgte også skal gi rett til fast ansettelse etter en viss tid.

Nærmere om bakgrunnen for endringene

Departementet trekker særlig frem trepartsforholdet som oppstår ved innleie. Dette trepartsforholdet mener departementet samsvarer dårlig med reguleringen av norsk arbeidsliv, og fremhever forholdet til stillingsvern, vernetjeneste og tillitsvalgte som utfordrende elementer.

Med henvisning til undersøkelser av Svalund m.fl. er departementet av den oppfatning at innleie av arbeidskraft for å dekke «arbeid av midlertidig karakter» brukes i større omfang enn det som har vært lovgivers intensjon.

Det er også lovgivers ønske å sikre at innleides rett til fast ansettelse styrkes, også dette for å sikre en fast tilknytning til en arbeidsgiver direkte.

Begrensningene i adgangen til å bruke innleide og retten til fast ansettelse

Lovgiver foreslår at arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd endres slik at henvisning til § 14-9 andre ledd bokstav a fjernes. Derigjennom vil det ikke lenger være mulig å foreta innleie for å dekke behov for «arbeid av midlertidig karakter». Som en konsekvens vil virksomheter nå selv måtte gjøre slike midlertidige tilsetninger direkte.

Det gjøres også endringer i § 14-12 fjerde ledd ved at det nå direkte reguleres en rett for innleide til å fast ansettelse hos innleier etter tre år med midlertidig tilsetning.

Andre endringer

Departementets forslag til endringer vil også ta inn elementer knyttet til å skille klarer mellom innleie og såkalte bemanningsentrepriser for å unngå at innleieforhold uriktig blir klassifisert som entrepriser. Dette ved at det kommer et nytt § 14-12 femte ledd. Bestemmelsen er ment å være en lovfesting av gjeldende rett.

Videre foreslås å etablere godkjenningsordninger for bemanningsforetak. Dette med utvidede dokumentasjonskrav for å kunne leie ut arbeidskraft, samt strenge sanksjoner og konsekvenser ved brudd. Dette gjøres ved endringer i arbeidsmarkedsloven som gir kompetanse til å regulere ved forskrift godkjenningsordninger.

Mulige konsekvenser av endringen i reglene om leie av arbeidskraft

Disse endringene vil etter vårt syn sannsynligvis bli vedtatt, og vil for en rekke selskaper medføre betydelige endringer. Virksomheter kan ikke lenger basere løsninger av behov for «arbeid av midlertidig karakter» på innleie.

Virksomhetene må fremover dekke et slikt behov for arbeidskraft ved selv å tilsette, noe som stiller krav til kompetansen og kapasitet i egen organisasjon. For virksomheter som opplever akutte behov for midlertidige tilsetninger vil dette særlig kunne skape utfordringer. Selskapet vil gjennomgående ha behov for å lyse ut en stilling med rett kompetansekrav og foreta en rekrutteringsprosess.

At endringen vil bidra til en styrking av arbeidstakernes stilling er ikke gitt. Bemanningsselskapene vil i mindre grad tilsette fast basert på at de har et løpende tilfang av oppdrag fra ulike virksomheter. Arbeidssøkere vil da være avhengig av å være attraktive for enkelte virksomheter når behov oppstår, og videre få med seg og søke på aktuelle stillinger.

Etter vårt syn vil «transaksjonskostnaden» øke som en følge av den endring som foreslås for både potensielle arbeidsgivere og arbeidstakere. Endringen vil kunne medføre at virksomheter mulig velger bort slike prosesser og legger ytterligere byrder på resten av sin organisasjon. Enkelte potensielle arbeidstakere risikerer også å bli stående utenfor fordi de ikke får med seg pågående tilsetningsprosesser eller ikke har kapasitet til å gjennomføre eller nå opp i en søknadsprosess.

Om endringene medfører en økning i faste tilsetninger som et alternativ til midlertidige vil lovgiver oppnå en av sine målsetninger.