Viktig dom om rammeavtaler – Anslått verdi er ikke nok

Maksimal verdi må oppgis

Oppdragsgiver må oppgi både samlet anslått mengde og/eller anslått verdi, og maksimal mengde og/eller maksimal verdi.
Det er mao. ulovlig kun å oppgi et anslag av hva man tror.  Oppdragsgiver må også fastsette et maksimum som man ikke skal gå utover. – I den danske saken var det en annen oppdragsgiver som kunne tiltre rammeavtalen.  En slik opsjon må tas med når oppdragsgiver beregner taket.  Verdien må som utgangspunkt oppgis i kunngjøringen, med mindre den er offentlig tilgjengelig på annet vis (den fremgår av anskaffelsesdokumentene og de dokumentene krever ikke registrering eller annen innlogging for å leses).

Oppdragsgiver kan oppgi delsummer innenfor maksgrensen

Selv om det skal oppgis en maksimal ramme, kan det være tjenlig å verdsette de ulike delene. Eksempelvis kan oppdragsgiver opplyse hva som knytter seg til hovedleveransen, og hva som er opsjoner; her må oppdragsgiver være klar, slik at det ikke er tvil om samlet ramme.  Formålet ved å opplyse delpriser er å sette mulige tilbydere i best mulig stand til å vurdere om man skal inngi tilbud, noe oppdragsgiver normalt er tjent med. 

Avtalen har «udtømt sine virkninger» når maksgrensen er nådd

Når maksimal verdi («taket») er nådd, har rammeavtalen, med EU domstolens ord, «ihre Wirkung verliert».  Det betyr at rammeavtalen som utgangspunkt ikke lenger kan benyttes, og at leverandøren ikke er forpliktet til ytterligere leveranser. Dette kan i noen tilfeller gi uønskede virkninger, og reiser spørsmålet om rettsvirkningene av maksimaltaket. Et sentralt spørsmål er om partene kan avtale endring (ref. FOA § 11-2 og kap 28 samt FOR kap 24).  Det er mulig; EU-domstolen presiserte at partene kan avtale ikke-vesentlige endringer i rammeavtalen. Senest når taket er nådd må oppdragsgiver vurdere om det er hjemmel for ytterligere kjøp iht, reglene om avtaleendring. – Oppdragsgiver vil være tjent med å vurdere dette i god tid før taket er nådd, for leverandøren er i prinsippet fri, og jo mer det haster, desto svakere blir oppdragsgivers forhandlingsstyrke.  De nye kjøpene blir kjøp/ avrop under den nye endringsavtalen.

Ulovlig direkteanskaffelse?

Unnlatelse av å kunngjøre en maksgrense vil som utgangspunktet være en anskaffelsesrettslig feil, som kan tenkes å gi grunnlag for avlysning eller erstatning. Det reiser spørsmål om anskaffelsen ved unnlatt avlysing vil være en ulovlig direkteanskaffelse. Forutsatt at kontrakten var korrekt kunngjort er svaret nei; EU-domstolen kom til at det ville være en uforholdsmessig sanksjon.  Grunnen er at ved slik kunngjøring har feilen i form av manglende verdsettelse vært synlig for markedet.

Etterlevelse av dommen – neppe noen ‘overgangsperiode’

Dommen gjelder hvordan dagens regler skal forstås. Den angir en plikt, men er taus om hvordan oppdragsgiver bør/ må forholde seg for at eksisterende avtaler kan komme i samsvar med dommen. Det er ikke som ved en ny lov-/forskriftsregel, hvor det typisk går en tid før regelen trer i kraft, og hvor det tidvis gis overgangsregler. Dette tilsier at de løpende rammeavtalene bør vurderes, slik at oppdragsgiver ikke kommer i skade for bryte regelverket. Her kan en rekke spørsmål oppstå, så som hvilket beløp som skal legges til grunn hvis rammeavtalen ikke angir et maksimalbeløp. Dette må vurderes ved anvendelse av gjeldende regelverk i lys av dommen.